Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Flest jenter rammes av spiseforstyrrelser, men også mange gutter opplever stort kroppspress i ungdomstiden – blant annet for å bygge en «definert» kropp. – De må lære måter å takle presset, sier Kethe M. E. Svantorp-Tveiten.
Flest jenter rammes av spiseforstyrrelser, men også mange gutter opplever stort kroppspress i ungdomstiden – blant annet for å bygge en «definert» kropp. – De må lære måter å takle presset, sier Kethe M. E. Svantorp-Tveiten.

Ungdom kan takle kroppspress ved å lære seg hva som er normalt

Bedre forhold til egen kropp. Mindre symptomer på spiseforstyrrelser. Resultatene kommer etter en studie med formål om å redusere kroppspress blant ungdom.

– Man må ta tak i årsaken til at ungdom utvikler spiseforstyrrelser. Mye handler om å lære ungdommene mestringsstrategier. Så enkelt – og så vanskelig, sier Kethe M. E. Svantorp-Tveiten.

Hun har brukt de siste fem årene på å forske på ungdom og deres forhold til kropp, kroppspress, trening og kosttilskudd, og har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole

– Idealkroppen skaper fortsatt mye problemer for ungdom, men også dette idealet har forandret seg, sier hun.

Hun forklarer at det før var mer «slim» eller «skinny». Nå heter det at «strong is the new skinny».

– Men det betyr bare at idealet har blitt enda vanskeligere å leve opp til.

Kethe M. E. Svantorp-Tveiten var stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH.
Kethe M. E. Svantorp-Tveiten var stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH.

Økt livskvalitet og reduksjon av psykiske problemer

Arbeidet med doktorgraden er en av del av intervensjonsstudiet Sunn kroppsopplevelse.

Sammen med hovedveileder Christine Sundgot-Borgen har Svantorp-Tveiten vært i kontakt med 2500 ungdommer i 2. klasse på 30 videregående skoler i Oslo og gamle Akershus.

De to gjennomførte hele intervensjonen ved alle skolene og reiste rundt og møtte både intervensjons- og kontrollelever. Målet var å finne ut om slike intervensjoner kan redusere risikofaktorene som utløser spiseforstyrrelser?

Funnene var lovende. Både jenter og gutter rapporter om reduserte psykiske vansker og økt livskvalitet.

Hos jenter fant de reduksjon i symptomer på spiseforstyrrelser og økt evne til å konstruktivt håndtere negative følelser knyttet til egen kropp. Blant funnene til gutter var at de hadde en reduksjon i streben etter en atletisk kropp.

Må lære hva som er normalt

– Én viktig risikofaktor var ungdommenes bekymringer for kropp, vekt og figur. Vi har forsøkt å bedre evnen deres til å håndtere negative følelser rundt egen kropp, hva som er normalt og hvilke variasjoner som er normale, sier hun.

Sosiale medier viste seg å spille sterkt inn på selvbildet til både gutter og jenter.

– De må lære seg å bli mer kritiske til det de ser der. Ungdom har lett for å sammenlikne seg mye med andre. Sosiale medier gir jo store muligheter for akkurat det.

Studien viser at ungdom kan bedre forholdet til kropp og utseende ved å bli mer kritiske til sosiale media, og lære seg hva som er normalt.

Et forvrengt selvbilde. Bildet illustrerer en forvrengt oppfatning av hvordan man selv tar seg ut.
Et forvrengt selvbilde. Bildet illustrerer en forvrengt oppfatning av hvordan man selv tar seg ut.

Jakter på det umulige - bruker kosttilskudd

Mange ungdommer er veldig opptatt av kosthold og bruker kosttilskudd.

En tredjedel av guttene i aldersgruppen bruker proteintilskudd minst én gang i uka, 17 prosent bruker kreatin. 7-9 prosent av både guttene og jentene bruker slankeprodukter.

Svantorp-Tveiten mener at en del av forklaringen til kroppspresset ligger i idealet «strong is the new skinny». I tillegg til å være tynn, skal man også være veltrent. Gutta skal ha sixpack, utviklet brystparti og kraftige biceps. Jentene skal ha muskuløse lår og rumpe, smal midje, de skal være tynne, men likevel ha pupper.

– Men det går jo ikke opp, fortsetter hun lett oppgitt.

Hun sier ungdommene jakter på en idealkropp man i beste fall kan oppnå som voksen.

– Det er vanskelig. Blant annet henger fett- og muskelmasse fysiologisk sammen. Det å redusere fettmengden og samtidig øke muskelmassen, krever ekstremt mye, sier hun.

En definert kropp er så viktig for mange ungdommer at de tyr til både vekter og kosttilskudd.
En definert kropp er så viktig for mange ungdommer at de tyr til både vekter og kosttilskudd.

– De vil gjerne lære

Forskerne bygget tillit til elevene ved å gå inn i klassene med opplegget.

– Vi klarte å gjøre ungdommene mer bevisste på hva som faktisk betyr noe: å gjøre dem mer kritiske til sosiale medier. Ungdom er åpne for å lære. De tok til seg kunnskapen, sier hun.

Ett målbart resultat var at mange av guttene droppet kosttilskudd etter intervensjonen.

Selv ett år senere hadde bare seks prosent i denne gruppa som ikke brukte det fra før, begynt. I kontrollgruppen startet over fire ganger så mange – 26 prosent – med kosttilskudd.

Ungdommene må få diskutere med hverandre

Et råd til andre som skal holde workshop og drive med lignende intervensjoner er at møtene med ungdommene må legges opp slik at ungdommene kan diskutere seg imellom og høre hverandres meninger.

– Deres meninger er viktigere enn våre. Det er mye bedre enn at voksne belærer dem. For å lykkes er likevel kanskje det vanskeligste for en del å være avslappet og trygg når man snakker med ungdommene. Man kommer jo lett inn på ganske intime ting, som sex, menstruasjon og hva som skjer med kroppen i puberteten.

Videre mener hun ungdommene må utfordres til å

  • motstå idealene
  • ta grep med tanke på hvordan de bruker sosiale medier og hvem de følger der.
  • bli bevisste på hvordan de snakker med hverandre om kropp.

Foreldre viktige

I tillegg til risikofaktorene lette de også etter beskyttende faktorer, slikt som påvirker og styrker selvfølelsen, selvbildet og kroppsbildet.

Barnehager, skoler og foreldrene må ta del i å snu utviklingen der stadig flere og stadig yngre utvikler spiseforstyrrelser, mener Svantorp-Tveiten.

– Noen vil uansett utvikle et uheldig forhold til kropp, vekt og mat, men det viktige er å skape bevissthet og dempe kroppspresset tidlig. Ikke minst smitter foreldres holdninger. Tenk bare når de snakker om vekta si, at de er for store og liknende. Foreldre må være bevisst hvordan det kan virke.

Hun sier mye av grunnlaget legges før ungdomstiden, men at ungdommene også påvirker hverandre kraftig.

– Jeg tror vi også bør alliere oss med influencere, personer ungdommen ser opp til. De kan være gode og viktige rollemodeller, sier hun.

Forskning som påvirker: Sunn kroppsopplevelse

  • Samarbeidsprosjektet Sunn kroppsopplevelse er ledet av Norsk Idrettshøyskole. Hensikten har vært å undersøke om et skolebasert og helsefremmende intervensjonsprogram faktisk kan forebygge utvikling av forstyrret spiseatferd og selvrapporterte spiseforstyrrelser blant gutter og jenter i 2. klasser ved videregående skoler.
  • Videregående skoler i Oslo og Akershus ble forespurt om deltagelse i prosjektet og deltagende skoler ble randomisert til intervensjons- eller kontrollskole. 2500 ungdommer i 2. klasse på 30 videregående skoler deltok.
  • Fagpersoner gjennomførte workshops på intervensjonsskolene. De tok opp temaene kroppsbilde, selvfølelse, sosiale medier, fysisk aktivitet og kosthold, og helseinformasjon. Temaene presenteres gjennom diskusjon, og oppgaver.
  • Elevene ved de 14 intervensjonsskolene fikk møte forskerne tre ganger, halvannen time hver gang. De svarte på spørreskjema rett etter intervensjonen, 3 måneder og 12 måneder i etterkant.

Spiseforstyrrelser

  • Spiseforstyrrelser er den største psykiske lidelsen blant jenter i alderen 13-25 år, men også gutter rammes.
  • De kan gi overdrevet fokus på vekt og kropp, vekttap eller -økning, stress, skyldfølelse, unormale spisevaner mm. som alle forringer livskvaliteten.
  • De mest kjente typene er anoreksi og bulimi, men i tillegg finnes overspisingslidelse og flere andre.

Kilde: Store medisinske leksikon

Powered by Labrador CMS