En undersøkelse fra 2006 viser at 20 prosent av unge norske menn har så lave spermtall at det ligger under WHOs grense for normal fertilitet.

Og mens spermkvaliteten blir lavere, øker forekomsten av testikkelkreft i Norge og er nå blant verdens høyeste.

Sykdommer i mannens kjønnsorgan blir også stadig vanligere. Til sammen kan disse endringene få betydning både for evnen vår til å få barn og for helsen til de barna som blir født.

– Man antar at dårlig spermkvalitet helt eller delvis er årsaken hos halvparten av de parene som har fertilitetsproblemer, påpeker Gunnar Brunborg, avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

– Årsakene til forstyrrelsene i mannens reproduksjonsorgan er ukjente, men sannsynligvis er de knyttet til endret livsstil og miljøpåvirkning. Dette kommer i tillegg til den økte alderen hos fedre, som ofte er mest i fokus for å forklare redusert fertilitet.

Overrasket

I snart 20 år har Brunborg og kollegene ved Divisjon for miljømedisin forsket på blant annet miljøgifter og reproduksjon.

Slike kjemikalier må nemlig påta seg en stor del av skylden for problemene knyttet til mannens reproduksjonsevne, skal vi tro funnene forskerne ved Folkehelseinstituttet har gjort.

Anne-Karin Olsen ble overrasket over resultatene i sin egen doktoravhandling. Målet i studien var å utvide kunnskapen om hvordan skader på arvestoffet kan repareres i testikkelceller.

– En rekke miljøfaktorer har evne til å skade arvestoffet, og vanligvis vil slike skader repareres av cellenes egen ”verktøykasse”. Vi fant imidlertid at testikkelceller, som blant annet er forløperne til sædceller, mangler flere viktige reparasjonssystemer for DNA, forklarer Olsen.

Reparerer ikke skadene

Det betyr at kjønnsceller er spesielt sårbare overfor visse kjemikalier. Resultatet kan bli at cellene dør, eller at de får feil som overføres til avkommet.

Heldigvis vil eggcellene som oftest rydde opp hvis en veldig skadet sædcelle slipper gjennom systemet. Eggets reparasjonsmaskineri vil nemlig prøve å reparere skadene så godt det kan.

Hvis skadene er for store, kan imidlertid det befrukte egget bli eliminert, eller det kan føre til nedsatt helse hos barnet.

Mekanismene i eggets oppryddingsaksjoner er noe av det forskerne ved Divisjon for miljømedisin skal studere framover, gjennom et nytt prosjekt finansiert av Forskningsrådets program Miljø, gener og helse.

Vil kartlegge miljøgifter

Stoffet som Olsen undersøkte i sitt doktorgradsarbeid, heter benzo(a)pyren og finnes blant annet i grillet og stekt mat, sigarettrøyk og eksos.

Dette er et vanlig forekommende stoff som egner seg godt til å forskes på, og Olsens funn gjelder sannsynligvis også for andre miljøkjemikalier.

– Det finnes nok mange stoffer som har lignende effekter på kjønnscellene. Målet vårt er å kartlegge flere ulike kjemikalier for å finne fram til de stoffene som kan være ekstra farlige for reproduksjonen, forklarer forskeren.

Mannen må passe på

Brunborg mener det er viktig at menn innser at det ikke bare er kvinnene som må ta hensyn når man prøver å få barn.

– Mannen har også en viktig rolle med tanke på å få friske barn. Det tar rundt tre måneder for en stamcelle å utvikle seg til moden sperm. Den perioden er spesielt sårbar, og da bør mannen passe seg for miljøgifter, forklarer Brunborg.

Han understreker at forskningen på menns reproduksjon er spesielt viktig i et langtidsperspektiv. Det er de som er barn i dag, som kommer til å nyte godt av kunnskapen når de selv skal bli foreldre.

– Målet med forskningen vår er å bidra til at menn ikke får lavere fertilitet og at det blir født barn med færrest mulig sykdommer og mutasjoner. Det kan vi gjøre blant annet ved å finne ut hvilke faktorer de bør passe seg for, og å redusere skader på testikkelcellenes arvestoff, forklarer Brunborg og Olsen.

– Når spermkvaliteten i utgangspunktet er så lav, kan ekstra påvirkning fra kjemikalier være det som tipper situasjonen over i negativ retning, påpeker Olsen.

Lenke:

Forskningsrådets program Miljø, gener og helse