Mens muslimer i hele Midtøsten raser mot Norge og Danmark etter publiseringen av Muhammed-karikaturene gir Utvik ut boken “The Pious Road to Development - Islamist Economics in Egypt”.

Her nyanserer han bildet av islamistiske bevegelsers forhold til modernitet og utvikling.

På grunnlag av dybdestudier av sentrale islamistiske bevegelser i Egypt og deres økonomiske politikk, argumenterer han mot forestillingen om at islamsk fundamentalisme er en antimodernistisk bevegelse.

- Islamistiske bevegelser dominerer opposisjonen mot sittende, i mange tilfeller korrupte arabiske regimer og må snarere ses som en moderniserende kraft, sier Utvik.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske studier ved Universitetet i Oslo.

Han leder også et prosjekt rundt den sosiale, politiske og økonomiske utviklingen i Iran.

Dette arbeidet er knyttet til samarbeidsprosjektet “Sosioøkonomisk og politisk utvikling i Gulfregionen”, som delfinansieres av Statoil og Olje- og energdepartementet, og hvor også en rekke andre forskningsinstitusjoner deltar.

Vestlige forestillinger

- Typisk for vestlige medier, og til en viss grad også akademisk litteratur, er at den ser islamistisk aktivitet som et sykdomstrekk, og ikke går inn i hva islamistene faktisk står for, sier han.

I følge Utvik får den vestlige allmennheten ofte ikke med seg at store islamistiske bevegelser som for eksempel “Det muslimske brorskap” står for en annen linje enn de kreftene som for eksempel står bak terroraksjoner mot vestlige mål.

Utvik mener de store islamistiske bevegelsene i dag først og fremst karakteriseres av fremtidsrettede prosjekter som å sikre uavhengighet, politisk utvikling og et mer merittbasert samfunnsystem.

- Betyr det at du ser på islamsk fundamentalisme som et steg på veien mot demokrati?

- Det jeg i hvert fall har sett, er at de bevegelsene jeg har studert i Egypt går inn for demokrati i parlamentarisk sammenheng.

- I de siste årene har også organisasjonene i seg selv beveget seg i retning av større pluralisme og demokrati i form av fri partidannelse, sier Utvik.

Samfunn i endring

- Egypt og mange andre land i Midtøsten står fortsatt midt oppe i det jeg vil kalle basisprosesser for modernisering: urbanisering, kommersialisering, industrialisering og en kraftig utbygging av kommunikasjon og statsapparat.

- Dette skaper problemstillinger som Koranen ikke lenger kan gi svar på.

Samtidig forsvinner også tradisjonelle nettverk av familie og lokalsamfunn. Folk har derfor fått et større behov for åndelig og praktisk veiledning.

For å få nytolkninger tilpasset vår tid, vender mange seg til bevegelser som “Det muslimske brorskap”.

Organisasjonene består gjerne av folk fra lavere middelklasse, men med høyere utdannelse, forteller Utvik, som tidligere har trukket sammenlikninger mellom islamsk fundamentalisme og norske vekkelsesbevegelser på 1800-tallet.

Nye idealer

- I perioder med mye nytolkning oppstår det spenningsfelt, sier Utvik, og nevner forholdet til vesten som ett. Kvinners posisjon i samfunnet som et annet.

- Som følge av den store graden av bevissthet og refleksjon omkring religion, har det vokst frem et nytt islamsk kvinneideal bygget på idèen om anstendighet, forklarer Utvik, og fortsetter:

- Dette er den gode oppofrende moren som oppdrar de kommende slekter samtidig som hun også er en aktiv politiske deltaker i samfunnet. Idealets symbol er hijaben - hodetørkleet.

- Hvor lenge dette idealet vil vare før det blir erstattet av et annet, er en annen sak, sier Utvik.

Mot korrupsjon

Bekjempelse av korrupsjon er en annen målsetting som i følge Utvik går igjen i de islamistiske programmene.

I så måte mener Utvik den palestinske Hamas-organisasjonens uttalelser i kjølvannet av valgseieren om at de vil korrupsjonen til livs, er mer enn bare valgløfter.

- Hamas har gjennom mange år bygget opp troverdighet gjennom en rekke sosiale tiltak rettet mot fattige, utdanning, helse og idrett, sier Utvik.

- Mange oppfatter islamisters ønske om innføring av sharia-lover som reaksjonært og et forsøk på å skru klokken tilbake.

- Jeg mener dette først og fremst er symbolsk viktig for å knytte lovverket opp til det befolkningen oppfatter som hellig. Hvordan det vil utformes mer konkret, er avhengig av styrkeforholdet mellom konservative og mer reformvennlige krefter, sier Utvik.

Les mer…

Det muslimske brorskap