Den minste avstanden vil være 530 000 kilometer eller 1,3 ganger avstanden til Månen.

Usedvanlig nærpassasje

Det går i gjennomsnitt 50 år mellom hver gang en så stor asteroide som 2002 NY40 passerer så nær vår planet. Sist gang skjedde det 31. august 1925 med en annen asteroide, men den passasjen var det ingen som registrerte. Først 77 år senere ble denne kjempesteinen oppdaget. Beregninger viste at asteroiden hadde passert nær Jorden i 1925.

Asteroiden vil natt til søndag stå veldig gunstig til for oss nordboere, og i de delene av landet der himmelen er mørk nok, kan den sees i stjernekikkert eller en større prismekikkert. Vi vil se den som en bitteliten lysende prikk som langsomt beveger seg mellom stjernene.

Det er ekstremt sjelden vi er i stand til å stå og se objekter i verdensrommet flytte seg i forhold til hverandre. På grunn av de enorme avstandene, blir bevegelsene vanligvis for langsomme. Siden 2002 NY40 kommer så nære, vil den “fare” over himmelen og flytte seg tvers over et helt stjernebilde på en til to timer. Noe slikt har vi ikke kunnet oppleve før.

Med en prismekikkert vil vi kunne se at lysprikken flytter seg i løpet av noen minutter.

Selv om det kreves litt innsats for å se dette ekstraordinære objektet, er gevinsten unik. Vi har hørt mye om de skumle asteroidene som kan treffe vår planet, men dette blir en unik anledning til faktisk å få et glimt av et slikt objekt. Samtidig får vi en følelse av hvor vanskelig det er å oppdage og skaffe seg oversikt over asteroidene som kan komme på kollisjonskurs med vår planet.

Denne asteroiden er ekstraordinært lyssterk når den farer forbi oss - faktisk avgir den en million ganger mer lys enn de fleste andre asteroidene som det letes etter.

Kollisjoner med asteroider har ekstreme konsekvenser. Det pågår derfor intense søk etter disse for å kunne forutsi kollisjonsfare mange år i forveien - og dermed hindre en katastrofe. Jo mindre asteroidene er, jo vanskeligere er det å oppdage dem. 2002 NY40 ble oppdaget først for noen få uker siden.

Mystiske objekter

Vi vet ikke så mye om denne asteroiden. I likhet med de aller fleste andre asteroidene er den altfor liten til at vi kan se noen detaljer på den - selv med de aller største teleskopene. Når den natt til til søndag passerer på 1,3 ganger avstanden til Månens, kan overflaten imidlertid utforskes med radar fra bakken.

Forskerne venter å finne ut mer om hva asteroiden består av, hvordan den roterer, om den henger sammen eller er en steinrøys - og eksakt hvilken bane den vil følge i fremtiden. Rundt 20 prosent av asteroidene som kommer forholdsvis nær Jorden har en måne. Dersom 2002 NY40 også har en måne, kan den “løsne” fra moderasteroiden hvis den sirkler langt unna.

Vi har bilder av overflatedetaljer på bare noen få asteroider som er besøkt med romsonder. Den best undersøkte av alle er Eros, som romsonden NEAR svevde rundt i ett år før den landet i februar 2001.

De fleste asteroidene er ganske mørke. De reflekterer derfor lite lys og er følgelig ekstra vanskelige å oppdage og utforske. I alt kjenner vi banene til over 40 000 asteroider. I underkant av 10 000 har fått egennavn, deriblant 13 med norske navn.

Hvis den hadde truffet…

Det er fortsatt en ørliten usikkerhet om asteroidens fremtidige bane, men det ser ikke ut til at den vil kunne treffe oss i fremtiden. De svært detaljerte observasjonene som kan gjøres under nærpassasjen vil trolig forsikre oss om at kollisjonsfare ikke finnes.

Dersom 2002 NY40 hadde truffet Jorden, ville den laget et ti kilometer bredt og 600 meter dypt krater. Eksplosjonsenergien ville svart til mer enn tre ganger de samlede atomvåpenarsenaler på Jorden.

I gjennomsnitt går det 150 000 år mellom hver gang en så stor stein treffer Jorden. Asteroiden 2002 NT7, som var mye omtalt for et par uker siden, er enda større. I gjennomsnitt går det flere millioner år mellom hver gang Jorden treffes av en slik steinkoloss og det er derfor lite sannsynlig at vi vil få oppleve en kosmisk dommedag i vår levetid.

Selv om slike kollisjoner er meget sjeldne, er konsekvensene så alvorlige at det letes aktivt for å oppdage slike trusler tidlig. De minste objektene er meget vanskelige å oppdage, og et par ganger det siste året har nærgående steinblokker først blitt oppdaget lenge etter at de har passert oss. Store objekter som 2002 NT7 og 2002 NY40 oppdages som regel så tidlig at kollisjoner kan unngås ved å sende opp romfartøyer med sterke rakettmotorer eller atombomber.

Blir kollisjon

Slike manøvrer blir ikke nødvendig med noen av disse steinkolossene, men før eller senere vil asteroider komme på kollisjonskurs. Mest sannsynlig vil det være en 50 - 200 meter stor stein lik den som eksploderte over Tunguska i Sibir 30. juni 1908 og ødela 2 000 kvadratkilometer skog. Trykkbølgene kunne registreres flere tusen kilometer unna, og eksplosjonen var flere hundre ganger kraftigere enn atombomben over Hiroshima. Enda større steiner er sjeldnere, men gjør mye større skade når de treffer.

Flere ganger hvert år kommer objekter på mange meters størrelse inn i atmosfæren med enorm fart. Eksplosjonene de forårsaker skjer høyt oppe i atmosfæren, men er kraftigere enn atombomben over Hiroshima.

Det er ganske sikkert at det blir flere kjempekatastrofer som den som utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden.

I alt er det noen få tusen asteroider som kan krysse jordbanen og som derfor har en mulighet for å kollidere med oss en gang i fremtiden.

Les mer…

Oppdatert tabell over farlige asteroider

Lek gud med asteroider, planeter og måner og lag din egen katastrofe

ESA vil stoppe dødssteiner

Mer om katastrofene som involverte dinosaurene

Kosmiske katastrofer

Mer om asteroider

Informasjon fra NASA

Informasjon fra BBC