Angst er den vanligste psykiske lidelsen blant barn. Den rammer rundt fem prosent, mens mellom tre og fem prosent har ADHD, anslås det.

Forskere har undersøkt barn mellom syv og 13 år som var henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for behandling.

– Min erfaring er at barn i BUP ofte har søvnvansker, men vi har for liten kunnskap om hvor utbredt problemet er, sier Berit Hjelde Hansen, forsker ved RBUP Øst og Sør.

– Det kan være lett å ty til søvnmidler uten at problemet er kartlagt godt nok.

Lite oppmerksomhet

Hun mener det er lite fokus på barns søvnmønstre også i veiledere som skal anbefale hjelp og tiltak.

Studien omfattet også en kontrollgruppe av barn i samme alder. Totalt deltok 141 barn. Blant kontrollbarna hadde langt færre barn søvnvansker – rundt 20 prosent.

– Forholdet mellom søvn og angst har fått liten oppmerksomhet, mens flere har vært opptatt av søvnvansker i forbindelse med ADHD. Man har tenkt at ADHD også er et symptom på søvnvansker. Men vår studie viser at barn med angst sliter mer med søvnen enn ADHD-barn, sier Hansen.

– Barn med komorbiditet – både angst og ADHD – har også ofte søvnproblemer, fortsetter kollega Benedicte Skirbekk.

Frykter natten

Engstelige barn vil heller ikke legge seg, viser studien. De kan grue seg til morgendagen, være mørkeredde, frykte et ukjent monster under sengen – faktorer som ikke akkurat gjør natten attraktiv.

I langt større grad enn barn med ADHD nekter de derfor å gå til sengs.

– Barn med ADHD protesterer ikke mer mot legging enn andre, helt vanlige barn, sier Hansen.

– De kan likevel ha vansker med å sovne. Mens det å våkne om natten henger sammen med samtidig forekomst av angst og ADHD, komorbiditet.

– Hvorfor er det så viktig å forstå søvnproblemer blant barn og å gi hjelp?

– Søvnproblemer i barndommen kan si noe om risiko for å utvikle problemer senere i livet. Studier har vist at søvnvansker i barndommen kan være en prediktor for angstlidelser i voksen alder.

– Søvnproblemer som vedvarer etter behandling, kan varsle tilbakefall av både angst og depresjon. Å ta barns søvnvansker på alvor er å forebygge slik risiko. Dette må tas på alvor, mener Hansen.

Ta tak i problemet

– Hva kan foreldre gjøre?

– Ta tak i problemet. Er barna redde for mørket eller for å ligge alene, ta saken opp. Prøv å hjelpe barnet til å tørre mer, for eksempel gradvis tilvenning til å sove alene. God søvnhygiene med faste leggetider og regelmessighet – også i helgene – er viktig.

– Med puberteten kommer flere døgnrytmeforstyrrelser. Bruk av mobiler og PC-er bør begrenses før leggetid, sier Skirbekk.

Vi vet lite om i hvilken grad barn med søvnvansker og deres familier får den hjelpen de trenger. Undersøkelser fra andre land tyder på at det kan skorte på gode råd og oppfølging. Blant barn med ADHD fikk bare en av fire råd som hjalp, ifølge en undersøkelse fra Australia.

– Fagfeltet er nok klar over vanskene, men spørsmålet er om det blir gitt god nok hjelp, sier Benedicte Skirbekk.

Referanse:

Hansen, Skirbekk, Oerbeck, Richter & Kristensen: Comparison of sleep problems in children with anxiety and attention deficit/hyperactivity disorders, European Child & Adolescent Psychiatry 2011, Volume 20, Number 6, 321-330, doi: 10.1007/s00787-011-0179-z.