– Vi målte hjerneaktivitet til deltakere mens de gjorde oppgavene. Vi ønsket å svare på spørsmålet: Hva skjer når hjernen blir belastet, og hva skjer når den blir overbelastet? spør forskeren. (Illustrasjon: Shutterstock / NTB Scanpix)
– Vi målte hjerneaktivitet til deltakere mens de gjorde oppgavene. Vi ønsket å svare på spørsmålet: Hva skjer når hjernen blir belastet, og hva skjer når den blir overbelastet? spør forskeren. (Illustrasjon: Shutterstock / NTB Scanpix)

Hva skjer når hjernen blir overbelastet?

FORSKEREN FORTELLER: Vi forventet at alle skulle prøve hardere når ting ble vanskeligere. Det stemte ikke.

Published

Prøver vi hardere når ting blir vanskeligere? I Cognitive Neurogenetics Lab (CNG) på Universitetet i Oslo engasjerer vi deltakere til å gjøre stadig mer utfordrende aktiviteter for å studere hvordan de håndterer dem.

Vi var overrasket over at folk faktisk kan reagere annerledes på økende utfordringer: mens noen velger å investere mer innsats når problemet blir vanskeligere, som vi forventet, syntes andre å gi opp eller slippe innsatsen lettere, eller bare endre strategi.

Det som var bemerkelsesverdig er at aktiviteten i en liten, nesten oversett region, locus coeruleus eller den «blå flekken» i hjernestammen, reflekterte de forskjellige innsatsmønstrene. Er denne regionen «kløtsjen» i hjernen?

Hva skjer når hjernen bli overbelastet?

Unge voksne deltakere utførte en av flere tester med forskjellige vanskelighetsgrader. I alle testene forventet vi at alle deltakere ville investere mer innsats i de mer utfordrende oppgavene, selv om ytelsen skulle vise noen variabilitet. Noen ville bare være mer nøyaktige enn andre i de spesifikke testene.

Vi målte hjerneaktivitet til deltakere mens de gjorde oppgavene. Vi ønsket å svare på spørsmålet: Hva skjer når hjernen blir belastet, og hva skjer når den blir overbelastet?

I en av testene måtte folk spore enten to, tre, fire eller fem baller på en skjerm samtidig. Dette kan sammenlignes med å holde styr på alle dine lekende barn i en overfylt lekeplass. Det kan være lett hvis du har to barn, men hva om du har fire?

Når vi så på dataene, identifiserte vi ulike strategier som ble brukt av forsøkspersonene. For eksempel, mens en person investerte den største innsatsen når det var bare få baller å spore, investerte en annen person den største innsatsen når han sporet fire eller fem baller.

Hjernen reagerte forskjellig

I en annen test måtte folk huske en (lett) eller mange (vanskelig) gjenstander for å svare riktig i en arbeidsminneoppgave. Oppgaven ligner på å kjøre i London i rushtid. Det kan være lett hvis du skal følge en enkel, rett vei, men det blir vanskeligere hvis du må holde kompliserte retningsbeskrivelser i tankene.

Noen forsøkte å huske gjenstandene hele tiden, noe som var vanskeligere i den utfordrende situasjonen, mens andre bare tilbakekalte dem når det var nødvendig.

Dessuten reagerte folks hjerner forskjellig: Vi fant at den «blå flekken» gjenspeilet tydeligere den måten som forskjellige menneskene utførte i begge tester. En nøkkelfunksjon i dette området er å «vekke opp» hjernen når vi trenger å være mer fokusert eller våken.

Denne regionen kan da virke som en kløtsj når vi utfører en oppgave: når vi investerer mer innsats og «girer opp», øker aktiviteten i denne regionen. Hvis vi bytter til en mindre oppsiktsvekkende strategi, «girer vi ned». Den nære relasjonen mellom dette området og folks oppførsel er ny, og vi må gjøre mer arbeid for å avdekke dens spesifikke rolle.

Mennesker er forskjellige

Hjernen håndterer store mengder informasjon fra ulike kilder samtidig. Hjernen er i stand til å skille den informasjonen som er viktig fra den som ikke er, og investerer mer innsats når den står overfor en vanskelig eller utfordrende situasjon - så lenge det er verdt det.

Forskere antar ofte at grupper av mennesker med samme alder og livssituasjon oppfører seg på samme måte. Deres gjennomsnittlige oppførsel bruker vi som en referanse for å finne avvik, som underskudd i oppmerksomhet.

Når vi blir gamle, er hjernen vår mindre og mindre effektiv i fleksibel informasjonshåndtering. Imidlertid blir det ofte oversett at mennesker i alle aldre er stort sett mangfoldige og takler utfordringer på svært forskjellige måter. Dette er akkurat det vi fant da folk løste de forskjellige testene.

Kan større utfordringer gi bedre helse?

Regionen vi studerte er en liten region med få nevroner som påvirker hele hjernen. Det er som om én person kunne påvirke hva hver eneste person i Norge gjør –samtidig. Locus coeruleus integrerer en stor krets som har ansvaret for å evaluere innsats og mål og tildele mentale ressurser for å løse problemene man møter.

Det er det området som tidligst degenererer i sykdommer som Alzheimer eller Parkinsons. Folk med disse sykdommer pleier å være overbelastet lettere, det vil si at de ikke klarer å håndtere utfordrende situasjoner.

Klarer «kløtsjen» i hjernen ikke å gire opp? Blir hjernen mer motstandsdyktig mot nevrodegenerative sykdommer ved å praktisere girveksling, det vil si ved å møte mer utfordrende aktiviteter og generere innsats for å håndtere dem? Forskere utforsker nå disse spørsmålene om hvordan våre fascinerende hjerner fungerer.