– En av studentene sa at kurset var som en wake up-call for henne, sier en av forskerne bak den nye studien, professor Per Einar Binder.

Slik ble studentene mindre strenge mot seg selv

Et to uker langt kurs gjorde dem mindre deprimerte og ga dem bedre mental helse, fant forskere ved Universitetet i Bergen.

16.9 2017 06:30

Kanskje det er mangel på selvmedfølelse som tærer på den såkalte Generasjon prestasjon.

En ny studie som er gjort av forskere ved Universitetet i Bergen, tyder i hvert fall på at studenter ved UiB og Norges Handelshøyskole hadde godt av et kurs i nettopp dette.

Selvmedfølelse er nettopp hva det høres ut som. Psykologer bruker dette ordet om det å behandle deg selv med medfølelse, i motsetning til fordømmelse, i situasjoner du sliter i. Hvis du har lite selvmedfølelse, kan det bety at du kritiserer og pisker deg selv hvis det går trådt på jobben, hvis du er misfornøyd med kroppen din, hvis du ikke gjør alt riktig på eksamen eller kløner i sosiale sammenhenger.

Et viktig spørsmål kan være: Behandler du deg selv i vanskelige situasjoner like godt som du ville ha behandlet en venn?

Det sier professor ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB, Per Einar Binder. Han holdt kurset for studentene i studien. Fra før har han forsket på bruk av mindfulness-meditasjon i terapi mot angst og depresjon, og hvordan det lære seg å slutte med negativ grubling kan hjelpe for den psykiske helsa, og han har skrevet boka «Ikke vær så slem mot deg selv» om nettopp selvmedfølelse.

To ukers kurs


Førsteamanuensis Ingrid Dundas og professor Per Einar Binder, begge ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, var sammen om selvmedfølelseskursene. (Foto: Universitetet i Bergen)

– En av studentene sa at kurset var en wake-up call for henne. I likhet med mange andre deltakere ble hun oppmerksom på at hun hadde behandlet seg selv dårlig, sier Binder som gjorde studien sammen med blant andre UiB-kollega Ingrid Dundas.

De ville først og fremst finne ut om kursing i selvmedfølelse kunne hjelpe studentene til å tenke mindre negativt om seg selv og til å styrke følelsen av å ha kontroll over sitt eget liv.

I tillegg ville de undersøke om studentene faktisk ble mer selvmedfølende og om kurset kunne hjelpe mot angst og depresjon.

97 studenter gjennomførte hele kurset. De meldte seg på selv etter å ha funnet informasjon om kurset på nettsider for studenter.

Forskerne brukte en gruppe studenter som ikke hadde tatt kurset, men som ventet på det, som sammenligningsgrunnlag for resultatene.

Gjennomsnittsalderen blant deltakerne var 25 år og 85 prosent var kvinner. De svarte på spørreskjemaer og skrev om det viktigste de lærte av å delta. I tillegg intervjuet forskerne noen av dem.

Kurset besto av tre samlinger der studentene lærte om hva selvmedfølelse var, gjorde øvelser og utvekslet erfaringer sammen. Både etter to uker og etter seks måneder hadde de fått det bedre på flere områder, ifølge studien.

Nådeløs indre kritiker

Spørsmål som Binder underviste studentene i, og som de også diskuterte, var: Hvordan kan vi møte smertefulle følelser og hva er destruktiv selvkritikk?

Lav selvmedfølelse kjennetegnes nemlig at du er for streng mot seg selv, noe som sjelden fungerer særlig godt, ifølge professoren.

– Da blir den indre kritikeren nådeløs, sier han.

Den nådeløse kritikeren har ofte to spesialiteter som rammer oss psykisk, ifølge Binder.

– Den kan sette i gang skam når stemmen inni deg blir nedvurderende mot deg selv.

– Den andre varianten vekker angst. Det kan få deg til å tenke at noe veldig galt kan skje hvis du ikke gjør det eller det. Studenter føler kanskje dette opp mot eksamen. De tenker kanskje at en dårlig karakter kan føre til flere dårlige karakterer og at det skal gå dårlig med dem.

Flere studier tyder på at studenter har flere lettere psykiske helseproblemer, særlig nedstemthet og angst, enn befolkningen ellers, ifølge Binder. Han mener det er et behov for lett tilgjengelig og effektiv psykologisk hjelp.

Prestasjonsjag kan overdøve din egen stemme

I tillegg til at de ble gjort bevisst på hvordan de behandlet seg selv, fikk studentene opplæring i mindfulness-meditasjonsøvelser som de skulle gjøre hjemme. Studentene skulle finne vennlige budskap å gi seg selv.

Det er ulikt hva vi trenger å høre når vi grubler negativt om oss selv, ifølge Binder.

– Noen trenger å si ting til seg selv som: Du er helt ok! Eller: Du gjør så godt du kan! Men dette varierer fra person til person.

Etter de to ukene kurset varte hadde studentene bedring på alle områdene forskerne spurte dem om, ifølge studien. Etter seks måneder var effekten fremdeles der i hovedtrekk, og de hadde færre tegn på angst og depresjon og mer selvmedfølelse.

Studentene opplevde dessuten at de lettere kunne styre livet sitt ønsket retning – og drev med mindre negativ selvkontroll, ifølge Binder.

Et av målene med kurset var at studentene skulle stoppe og reflektere over hva de egentlig ønsket. Var det et studium med høy prestisje eller trening hver dag? Eller var det egentlig noe helt annet?

– Når vi pisker oss selv, er det ikke sikkert at vi driver med det vi egentlig synes er viktig her i livet. Kanskje vi ikke tar utdannelsen som er best for oss, for eksempel. Noen ganger gjør vi ikke nok av de tingene som er mest berikende for oss, sier Binder.


Unge har press på mange fronter, mener Per Einar Binder. Han ville at studentene skulle reflektere over hva som egentlig var berikende for dem å drive med. Var det trening hver dag, eller kanskje ikke? (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

– En svært godt gjennomført studie

At det var så mange damer blant deltakerne, hele 85 prosent, kan ha hatt noe å si for resultatet. Det er ikke sikkert at en gruppe med bare menn eller en gruppe med mindre motiverte personer hadde hatt like god effekt av kurset, innvender forskerne i studien.

Det er den svenske utviklingspsykologen og førsteamanuensis ved Linnéuniversitetet, Yvonne Terjestam, enig i. Hun har i 15 år forsket på mindfulnessbaserte metoder i skolen, men også blant eldre mennesker.

– Det kan finnes forventede forskjeller på kvinner og menn her som kan påvirke resultatene – kanskje til og med gjøre dem svakere, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Hun lurer dessuten på hvordan personer med ulik etnisitet har fordelt seg i gruppa med deltakere. I tillegg peker hun, i likhet med forskerne selv, på ulempen ved at deltakerne selv meldte interesse for å være med på kurset og derfor antakelig er ekstra mottakelig for forskernes budskap.

Det er ikke et representativt utvalg fordi alle deltakerne kommer fra en gruppe mennesker som er spesielt interessert mindfulness, selvmedfølelse og personlig vekst, skriver hun.

Likevel berømmer og gratulerer Terjestam forskerne for hvordan de har gjort og beskrevet studien.

– Det er en svært interessant og godt gjennomført studie som jeg leste med stor interesse, skriver hun.

En annen svakhet ved studien er at deltakerne selv rapporterte inn utviklingen de hadde. Det er alltid en mulighet for at noen oppgir en større bedring enn de egentlig har hatt. I en del forskning er det likevel slik det er mulig å hente inn opplysninger fra forsøkspersonene. Men i tillegg til at studentene her fylte ut spørreskjema både før og etter kurset, gjorde også forskerne intervjuer med en del av dem ansikt til ansikt.

– Mange kan bli mindre strenge mot seg selv

Terjestam mener studien har høy verdi i dag.

– Lav selvmedfølelse kan skape mye lidelse for enkeltindivider. Jeg tror at lav selvmedfølelse kan bidra til en dårligere livskvalitet, skriver hun i e-posten til forskning.no.

Det er antakelig ganske vanlig å plage seg selv med en overaktiv indre kritiker, tror Per Einar Binder.

– Jeg vil tippe at det er et flertall i befolkningen som dårligere enn de behandler andre, selv om det ikke betyr at alle har et problem.

– Men hos mennesker som er deprimerte, er det alltid en mangel selvmedfølelse, sier han.

Forskerne analyserer nå alle svar og intervjuer fra de som fullførte kurset.

– Vi ser her at det å bli oppmerksom på hvordan de har tendens til å være for hard med seg selv, og at de har utviklet måter å behandle seg selv vennligere i vanskelige situasjoner, er to viktige tema for dem, sier Binder.

Referanse:

I. Dundas, P. E. Binder, T. G. B. Hansen, S. H. Stige: Does a short self-compassion intervention for students increase healthy self-regulation? A randomized control trial. Scandinavian Journal of Psycology, 28. august 2017. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse