Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Å isolere seg er et symptom på depresjon. Ungdommer føler seg mer sosialt inkludert på skolen etter at de har vært med på kurs for å mestre depresjonen, ifølge forsker Margit Garvik.

Slik lærer ungdom å mestre depresjon

Deprimerte ungdommer fungerer bedre sosialt på skolen etter å ha vært med på kurs for å håndtere depresjonenen sin.

30.4 2017 04:00

Depresjon er den vanligste psykiske plagen blant unge. Bare en liten andel får hjelpen de skulle hatt.

Margit Garvik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, har undersøkt effekten av et mestringskurs for ungdom med depresjon i doktorgraden sin.

Å isolere seg er et symptom på depresjon. Ungdom føler seg mer sosialt inkludert på skolen etter at de har vært med på kurset, ifølge Garviks forskning.

– Det er veldig bra at kurset hjelper ungdommene å fungere sosialt. Å trekke seg tilbake fra samfunnet og isolere seg er ikke bra for noen. Det å komme seg ut og å føle seg mer inkludert på skolen kan hjelpe unge å bli bedre av depresjonen, sier hun.

Kurset sprer seg

Garvik er den første som har forsket på effekten av dette kurset, som kalles Mestringskurs for Ungdom – DU (tidligere Depresjonsmestring for ungdom). Hun er i tillegg kursleder.

Kurset er for unge med lette til moderate symptomer på depresjon og går over ti kurskvelder. Mestringskurset arrangeres i store deler av landet og er i ferd med å spre seg.

Forskeren har i en tidligere studie vist at dette lavterskeltilbudet hjelper deprimert ungdom.

I den nyeste studien hennes svarte 89 skoleelever på spørreskjema før de deltok på kurset. Noen falt fra, og 58 stykker svarte på spørreskjemaet etter kurset. Deltakerne var mellom 16 og 20 år.

Hjalp lite på motivasjon for skolearbeidet


Deltakerne på mestringskurset lærer å snu et negativt tankemønster, opplyser Margit Garvik. (Foto: Alexandra Halsan)

Garvik undersøkte også om Mestringskurs for Ungdom – DU påvirket motivasjonen for skolearbeidet. Hun fant at kurset ikke hadde noen vesentlig effekt på det.

– Jeg tror det hadde hjulpet om kursholderne hadde brukt tid på nettopp det å snakke om hvordan elevene skal holde oppe motivasjonen, sier Garvik.

Snu negativt tankemønster

En viktig del av kurset består i at deltakerne skal lære å identifisere negative tanker, som har sammenheng med følelsene deres. Elevene lærer å regulere tankene og på denne måten snu et negativt tankemønster.

Tankene styrer nemlig hva du føler, og det lærer deltakerne å bli bevisst på.

Deltakerne blir rådet til å gjøre kjekke aktiviteter.

De lærer å søke det positive og for eksempel søke personer som gir dem positiv energi.

Vedlikeholde sosialt nettverk

Deltakerne blir oppmuntret til å oppsøke venner og å vedlikeholde det sosiale nettverket sitt. Det er Fagakademiet som driver opplæring av kursledere og Rådet for psykisk helse distribuerer materiell.

Selv om det ikke er undersøkt i denne studien, mener Garvik det kan være rimelig å anta at gruppeformatet i seg selv kan hjelpe ungdommene å fungere bedre sosialt.

Deltakerne kan lære sosiale ferdigheter av hverandre, og det å delta på kurset kan gi positive erfaringer.

– Det er viktig å gi hjelp tidlig. Jeg ønsker at dette skal bli et fast tilbud til all ungdom som sliter med depresjon, sier Garvik.

Her finner du en oversikt over hvor kurslederne holder Mestringskurs for ungdom – DU.

Referanse

Margit Garvik: Adolescent depression, school engagement and social functioning: Effects of an early group intervention. Universitetet i Stavanger 2017, Doktoravhandling.

Margit Garvik, Thormod Idsøe og Edvin Bru: Motivation and Social Relations in School Following a CBT Course for Adolescents With Depressive Symptoms: An Effectiveness Study. Scandinavian Journal of Educational Research 2016, doi: 10.1080/00313831.2015.1017838.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.