Alle behandlinger – også psykologsamtaler – har problemer med å ha større effekt på depresjon enn placebomedisin.

Bare én behandling mot depresjon virker bedre enn placebo

Det er vanskelig å finne en behandling som virker bedre på depresjon enn placebo. Bare det at man gjør ett eller annet, hjelper ofte, viser forskningen.

19.4 2017 04:00

Ifølge utallige studier og forskningsgjennomganger – som denne som er publisert i The Journal of ECT – er elektrosjokk (ETC) det eneste som fungerer bedre enn placebo mot depresjon.

Det forteller Poul Videbech, som er depresjonsforsker og professor i psykiatri ved Københavns Universitet:

– Hvis man ser på gjennomsnittseffekten sammenlignet med placebo, er det stort sett ingen behandlinger som virker – heller ikke psykoterapi. Da er elektrosjokk det eneste som virker, og det kan man selvfølgelig ikke tilby som standardbehandling.

Hvilke behandlinger virker?

Debatten om behandling av depresjon har rast i Danmark etter at en dansk studie nylig konkluderte med at SSRI-medisiner ikke virker bedre enn placebo. Det kan du lese om i denne artikkelen.

Studien ble imidlertid kritisert av flere forskere, noe du kan lese mer om her.

Spørsmålet er derfor: Finnes det andre behandlinger som faktisk virker?   

Psykolog vs. medisiner vs. placebo

Psykologsamtaler og medisiner er de to typene behandling myndighetene dekker ved depresjon. Men forskningen viser at en sukkerpille har samme effekt.

– Vi kan diskutere om det er helt virkningsløst å bruke SSRI, og om vi skal slutte bruke det. Det ser ut til at effekten er begrenset. Det gjelder imidlertid også psykoterapi, som heller ikke er bedre enn placebo, sier Stig Poulsen, som forsker på evidens innen psykoterapi ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet i Danmark.

En stor del av den forskningen på dette har sammenlignet behandling med medisiner på kort og lang sikt.

Samtaleterapi er like effektiv som medisiner, noe du kan lese mer om i artikkelen Depresjon: En psykolog er like effektiv som medisiner. Men den danske forskningsgjennomgangen viser altså at medisinene ikke virker bedre enn placebo.

En forskningsgjennomgang fra 2014 gjennomgikk studier som sammenlignet terapi med placebo. I alt ti studier inngikk i gjennomgangen, og konklusjonen var at behandling ikke har merkbart større effekt enn placebo.

Med andre ord: En sukkerpille og et terapiforløp var like bra.

Ifølge Stig Poulsen kan det tyde på at psykoterapi også fungerer gjennom de samme mekanismene som placebo – ved å skape håp og en følelse av å kunne påvirke sin egen situasjon.        

Behandling må skreddersys

Stig Poulsen understreker at både psykoterapi og SSRI-preparater har en effekt:

– Det er alltid stor spredning i resultatene. Det innebærer at noen pasienter har stor effekt av behandlingen, mens andre bare har begrenset effekt, sier han.

– Utfordringen blir å finne de pasientene som har nytte av en bestemt behandling, slik at vi kan skreddersy behandlingen til hver enkelt. Det kan vise seg at noen kan få hjelp av psykoterapi, andre av medisiner eller av en kombinasjon.

Det er Poul Videbech enig i.

– Vi må vekk fra tanken om at one size fits all. Det er veldig individuelt hva som virker på hvem. Fremtiden er derfor å skreddersy behandlingen til den enkelte, såkalt personalized medicine, sier Videbech.

Han understreker dessuten at man for tiden forsker på både mindfulness, våkenbehandling, ECT og magnetstimulering for å finne ut hvorfor disse behandlingene virker for noen, og dermed kunne forutsi hvem som vil ha nytte av hvilken behandling.

Forskerne vil også prøve å spå hvem som får alvorlige bivirkninger av ECT.   

En behandling bedre enn ingenting

Ifølge Stig Poulsen er det nærliggende å konkludere med at det er nok å bruke en hvilken som helst behandling.

Dette synspunktet fremsettes blant annet av to internasjonalt anerkjente depresjonsforskere, Steven Hollon fra Vanderbilt University og Pim Cuijpers fra VU University i Amsterdam.

De skrev følgende i 2013 i en leder i det vitenskapelige tidsskriftet Canadian Journal of Psychiatry:

«For de fleste pasientene er ett eller annet bedre enn ingenting (de fleste behandlingene virker bedre enn ingen behandling), og for de fleste pasientene er det ikke noe som er bedre enn noe annet (det betyr lite hva du gjør, så lenge du gjør ett eller annet).»

– Jeg tror det ligger en sannhet i det. Når man har en depresjon, er det viktig å føle noen gjør noe som kan hjelpe, sier Poul Videbech.

Både Poul Videbech og Stig Poulsen understreker likevel at ulike pasienter kan ha veldig ulik effekt av ulike metoder – noe som sjelden fremgår av de tradisjonelle studiene.         

Velg behandling med færrest bivirkninger

Overlege og forsker ved Copenhagen Trial Unit, Janus Christian Jakobsen, har skrevet den forskningsgjennomgangen som viste at SSRI-medisiner ikke virker bedre enn placebo.

Han understreker at han ikke har like god oversikt over evidensen for psykoterapi. Men han har ikke sett noen evidens for at psykoterapi skulle være skadelig.

– Vi bør starte med å unngå å skade pasientene. Studien vår viser at medisiner ikke har noen effekt mot depresjon. Samtidig er det en kraftig økt risiko bivirkninger og alvorlige hendelser. Effekten av samtaler kanskje ikke så stor, men det er i hvert fall ikke noe som tyder på at det er skadelig, sier han.

Medisiner skal aldri være førstevalg

Stig Poulsen er enig i at psykologsamtaler sannsynligvis har færre bivirkninger enn medisiner.

Han fremhever at psykoterapi kan ha andre positive virkninger, for eksempel innsikt i hvilke belastninger som kan utløse depresjonen.

Samtidig anerkjenner han at alle behandlinger kan ha utilsiktede negative virkninger. Bare det å oppleve at en behandling ikke har den ønskede effekten, kan være demoraliserende:

– Hvis du går i terapi og det ikke virker, kan du begynne å bebreide deg selv: «Nå fikk jeg denne muligheten, og det hjalp heller ikke, forklarer han. 

Medisiner er bra som alternativ

Med den bakgrunnen mener både han og Poul Videbech, i motsetning til Janus Christian Jakobsen, at medisiner kan være et alternativ hvis terapi ikke virker.

– Hvis vi har en pasient som er deprimert, bør vi starte med å tilby psykoterapi. Ofte er det noen problemer i personens liv som det hjelper å få snakket om. Noen har ikke nytte av psykoterapi, og da må vi supplere med andre typer behandling, sier Videbech.

Ressurser bør brukes på menneskelig støtte

Janus Christian Jakobsen mener ressursene som i dag går til SSRI-medisiner, i stedet burde brukes på medmenneskelig støtte og omsorg. Det kunne for eksempel være tid til støttende samtaler, økonomisk støtte, hjemmebesøk, hjelp til praktiske ting og så videre.

Man bør alltid ta utgangspunkt i den enkelte pasienten, hva slags behov de har.

– Vi bør bidra med mer menneskelig støtte, som ikke nødvendigvis er rettet mot symptomene, men det som gjør at folk kan klare hverdagen, sier Jakobsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.                

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

Stort sett alle behandlinger av depresjon har problemer med å slå placebomedisin.

Bare det at man gjør ett eller annet, har sannsynligvis en effekt.

Samtaleterapi bør være det første man tilbyr til deprimerte, mener forskere.

Placebo-elektrosjokk

En metaanalyse fra 2004 gjennomgikk:

Studier som hadde sammenlignet ECT med placebomedisiner.

Studier som hadde sammenlignet ECT med placebo-ECT.

Studier som hadde sammenlignet ECT med antidepressiv medisiner.

I forskningsprosjekter som bruker Placebo-ECT blir to grupper med depresjon fordelt til enten å bli bedøvet og få ECT eller bare bli bedøvet.

Placebo-ECT består altså av at man blir bedøvet og får høre at man vil få ECT, men uten å få det.

Studier som bruker Placebo-ECT er alle av eldre dato, siden man i dag ikke vil kunne forsvare å gi placebobehandling til pasienter med så alvorlig depresjon.

ECT viste seg markant bedre sammenlignet med både placebo og medisiner.        

Referanser: Poul Videbech og sundhed.dk

Om ECT

ECT brukes ved veldig alvorlige depresjoner, der verken medisiner eller samtaleterapi har hjulpet.

Den deprimerte blir bedøvet, og deretter man setter en svakt elektrisk strøm til hjernen.

Ingen vet hvorfor ECT virker. Men 80 prosent blir friske etter ECT. Det er også den behandlingen som virker raskest, forteller Poul Videbech.

Typisk går det noen dager før depresjonen begynner å avta.

Ulempen ved ECT er at det kan ha alvorlige bivirkninger med hukommelsestap og senere læringsvansker.

Referanser: Poul Videbech og sundhed.dk

Emneord