Pasienter med angst og depresjon kan ha en annen oppfatning av tiden enn friske personer. Men hvorfor?

Tiden står stille for mennesker med angst og depresjon

De deprimerte er fanget i et uendelig og fremtidsløst nå, sier tidsforsker.

31.8 2016 04:00

Du kjenner følelsen av å sitte på et venteværelse og se på at klokkeviseren sleper seg ulidelig sakte fremover.

Men få kjenner den følelsen så godt som mennesker som lider av angst og depresjon.

For dem føles tiden nemlig annerledes enn for friske personer, tyder en ny forskningsartikkel på.

– Pasienter med angst, depresjon og livstruende sykdommer overvurderer tiden og føler at den går langsommere. De er fanget i et uendelig nå og klarer ikke å se fremover

Det sa Marc Wittmann på konferansen Celebrating Time i København nylig. Han forsker på tid ved Freiburg Universität i Tyskland.

Tre tidsperspektiver

Wittmann og tyske og amerikanske forskere viste i en studie i 2006 at mennesker med angst og depresjon oppfatter tiden annerledes enn friske personer med høy livskvalitet.

Wittmann beskriver hvordan vi opplever tid på forskjellige måter:

  1. Hvordan vi oppfatter fortid, nåtid og fremtid.
  2. Følelsen av hvor raskt tiden går.
  3. Evnen vår til å vurdere tidsintervaller, altså hvor lenge noe varer.

– I den nye studien min har jeg kombinert de tre måtene. Konklusjonen min er at fremtidsperspektivet har kollapset for deprimerte og personer med angst.

– De er fullstendig nåtidsorienterte og føler at tiden går veldig sakte, forklarer Wittmann.

– Et interessant funn

Stipendiat Sofie Laage Christiansen ved Transnational Neurophsychiatry Unit ved Aarhus Universitet synes studien veldig interessant.

Hun forsker selv på klokkegener – som er de genene som styrer hvordan vi oppfatter tid.

– Deprimerte har ingen tidsfornemmelse, så Wittmans studie gir god mening for meg, sier Christiansen.

– De har krøll i klokkegenene, som forteller oss at vi skal stå opp og legge oss, sier hun.

Pasienter skulle vurdere lengden av en tone

I studien fra 2006 testet Marc Wittmann 88 innlagte kreftpasienters evne til å vurdere tidsintervaller.

En tone ble spilt i 13 minutter mens pasientene fylte ut et spørreskjema om hvordan de hadde det i forhold til livskvalitet, sjelsliv og symptomer på angst og depresjon.

Deretter skulle pasientene vurdere hvor lenge tonen hadde vart, fra 0 til 60 minutter.

Pasientene med angst og depresjon vurderte de 13 minuttene til å vare i 18 minutter lenger enn de med høy livskvalitet.

– Kreftpasienter med angst og depresjon har problemer med å se fremover og snakke om fremtiden. De føler at tiden står stille og faller fra hverandre. Det blir ett langt nå hvor de sitter fast, forklarer Wittmann.

Vårt forhold til tid handler om følelser

Men hvordan kan noen i det hele tatt måle hvordan det enkelte mennesket oppfatter tid?

Det er ingen enighet blant forskere, ifølge Wittmann.

– Problemet er etter min mening at man har glemt å ta sinnsstemningen i betraktning, sier han.


På bildet av hjernen kan du se området Insular Cortex hvor vi har kroppsbevissthet og kan føle hvordan vi har det. (Illustrasjon: Mani Pavuluri, Amber May/CC BY 4.0)

Han forklarer at vår oppfatning av tid er individuell og bundet til følelsene våre.

– Tid blir ikke oppfattet utenfra, men innenfra. Vi er våre egne klokker og skaper tiden selv. Jo bedre vi opplever vår egen tilstand følelsesmessig, jo bedre fornemmer vi tiden.

Wittmann forklarer at det er en sammenheng mellom aktivitet i insular cortex-senteret i hjernen – et område som virker på smerte, nytelse og våre overordnede følelser – og opplevelsen av tid.

I studien fra 2006 kunne forskerne se aktivitet i nettopp denne delen av hjernen når pasientene skulle forholde seg til tid.

– Jo bedre pasientene hadde det, jo bedre var vurderingen deres av tidsperioder og omvendt.

Marc Wittmann mener at forskningen hans bør inspirerer til nye metoder i behandlingen av psykisk syke. Livskvaliteten henger sammen med oppfatningen av tid, og pasientene kan få hjelp til å se fremover.

Referanser

M. Wittmann m. fl: The relation between the experience of time and psychological distress in patients with hematological malignancies. Palliative and Supportive Care, 2006. Sammendrag.

Reuter og Montag (red.): Studies in Neuroscience, Psychology and Behavioral Economics. Springer, 2016. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.