Konsekvensene av å være tilgjengelig hele tiden, er at man døgnet rundt er mottakelig for stress fra jobben.

– Det er et dilemma at noe som i bunn og grunn skal hjelpe til en mer effektiv hverdag, for mange kan oppleves som en ekstra belastning, sier professor Anna Mette Fuglseth ved Institutt for strategi og ledelse på Norges handelshøyskole.

Sammen med professor Øystein Sørebø ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, forsker hun på nettopp teknostress.

– Oppleves som en invasjon

Både i arbeidet og ellers i hverdagen blir vi stadig mer tilgjengelige. Mange forventer svar på henvendelser nesten umiddelbart, og smarttelefonen er blitt en fast følgesvenn for mange. Med konstant tilgjengelighet følger for mange også økende stress.

– Du føler gjerne en mental belastning. Vi bruker nettbrett, mobiltelefon og PC når vi er på jobb. Det kommer konstant e-poster og andre henvendelser. Det oppleves grenseløst, og kan oppfattes som en invasjon av privatlivet når du egentlig er hjemme og skal slappe av, sier Sørebø.

• Les også: Usunt å jobbe på fritida

Ifølge professorene erfarer mange også stress i forbindelse med ny programvare, eller maskin- og programvare som ikke fungerer som ønsket. Når du opplever at utstyret ikke fungerer som det skal, kan man bli hindret i å utføre arbeidet sitt.

– De ansatte føler gjerne at det oppstår et press fra omgivelsene som overstiger deres kompetanse, påpeker Fuglseth.

– Det kan være at du skulle ha oppdatert deg bedre på teknologien, rent kompetansemessig. Om du ikke har en mestringsfølelse, kan du bli usikker på din egen jobbsikkerhet. Noen tenker at de blir utkonkurrert fordi de ikke greier å henge med teknologisk, sier hun.

Lønnsom investering

Fuglseth og Sørebø mener at ledere må ta spesielt hensyn til de konsekvensene som ny teknologi kan ha for de ansatte.

– Mange ledere har nok ikke tilstrekkelig fokus på at de ansatte faktisk kan bli stresset. For hver krone man investerer i opplæring, sparer man to kroner i stress og ineffektiv bruk. Det er godt investerte penger med god avkastning, poengterer Sørebø.

– Når det blir gøy å bruke teknologien, fjerner man stress.

• Les også: Glem jobben på fritiden!

En rekke tiltak kan iverksettes for å motvirke de negative effektene av teknologi på arbeidsplassen. De to forskerne peker spesielt på kompetanse og brukerstøtte som viktig.

– Våre undersøkelser viser at tradisjonelle tiltak som en god brukerstøtte faktisk er et effektivt middel for å dempe teknostress hos ansatte, forteller Fuglseth.

Hun mener ledere bør motivere de ansatte til å bruke IT, og kanskje belønne dem som tar i bruk IT-verktøy på en effektiv måte.

– De må også skape et miljø hvor det er interessant og nyttig å sette seg inn i nye verktøy.

Ledere bør gi de ansatte klare signaler om forventninger til teknologibruk, spesielt gjelder dette bruk og tilgjengelighet utenfor arbeidstid og arbeidsplass, og ikke minst i forbindelse med ferier. Klare retningslinjer kan være viktige stressforebyggende tiltak, mener forskerne.

Verktøy

Gjennom sitt arbeid, har professorene utviklet et instrument for å identifisere forskjellige former for teknostress. På den måten håper de å kunne hjelpe ledere med å iverksette de rette tiltakene.

– Det er viktig å identifisere hvordan teknologien fører til stress hos de ansatte, sier Sørebø.

Instrumentet er et spørreskjema som identifiserer teknostress over flere kategorier, som usikkerhet, kompleksitet, invasjon og belastning.

Dimensjonene danner til sammen et helhetsbilde av belastningen i organisasjonen.

– Teknologi skal være et verktøy som støtter opp om det du jobber med, slik at du kan bruke tiden på problemløsning. Teknologien skal ikke være en plagsom faktor som hindrer deg i å gjøre det du skal gjøre, understreker Fuglseth.

Referanse:

Fuglseth & Sørebø: «The effects of technostress within the context of employee use of ICT.» Computers in Human Behavior, november 2014, doi: 10.1016/j.chb.2014.07.040. Sammendrag