Professor emeritus Pål Spilling har satt store spor etter seg både i Norge og internasjonalt.

Den amerikanske it-guruen Vinton Cerf, også kjent som “Internetts far”, har erklært at Pål Spilling og to andre norske forskeres bidrag var helt sentrale for utviklingen av den såkalte TCP/IP-protokollen som ligger til grunn for dagens internett.

Cerf er ingen hvem som helst: I dag er han visepresident og «Chief Internet Evangelist» i Google.

Attesten fra Vinton Cerf blir bekreftet av en minneplakett ved hovedinngangen til det prestisjetunge informatikk-instituttet ved Stanford University i California. På minneplaketten står navnene til 33 mennesker som bidro vesentlig til utviklingen av den grunnleggende internett-teknologien på 1970-tallet.

Det er tre nordmenn blant de 33: Pål Spilling, Norsk Regnesentrals daværende forsker Dag Belsnes, og FFI-forskeren Yngvar Lundh. Pål Spilling er nå professor emeritus ved Universitetet i Oslo og UNIK – Universitetssenteret på Kjeller, og forteller hvordan det hele startet.

Første nordmann på nettet

Pål Spilling (født 1934) begynte sin karriere med å ta doktorgraden i kjernefysikk ved Universitetet i Utrecht i Nederland i 1968.

I 1972 begynte Spilling som forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller, og allerede året etter ble han ble den første nordmannen som koblet seg til det amerikanske forsvarsdepartementets ARPANET (Advanced Research Projects Agency Network).

FFI hadde nemlig fått den første ARPANET-noden utenfor USA, og i dag vet vi at ARPANET skulle bli forløperen til dagens internett. Men på den tiden var det ingen som visste hva som var i gjære.

– Bakgrunnen for etableringen av ARPANET i 1968/69 var at både datamaskiner, programvare og datalinjer var veldig dyrt på den tiden. Det var derfor om å gjøre å dele ressursene på flest mulig brukere, forteller Spilling.

Ved hjelp av ARPANET kunne Spilling sitte ved en “dum” terminal på Kjeller og jobbe mot en stor datamaskin som var plassert i USA. Det var et stort fremskritt, for FFI hadde ikke råd til sin egen datamaskin på den tiden.

Noden ble fysisk plassert hos NORSAR istedenfor på FFI. Grunnen til det var at også sivile norske forskningsinstitusjoner skulle kunne delta i utviklingen, minnes Spilling. 

Den kalde krigen

At den første ARPANET-noden utenfor USA ble plassert nettopp på Kjeller, hadde sin bakgrunn i Den kalde krigen mellom supermaktene Sovjetunionen og USA samt deres allierte. Konflikten var på sitt aller kaldeste omkring Cuba-krisen i 1962, da verden vaklet på randen av en atomkrig.

I 1968 ble en internasjonal traktat om ikke-spredning av atomvåpen undertegnet i Washington, London og Moskva, og supermaktene begynte å forhandle om en kommende prøvestansavtale.

To år senere ble det seismiske overvåkingsinstituttet NORSAR etablert på Kjeller, med støtte fra Det amerikanske forsvarsdepartementets enhet for teknologiutvikling DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency).

NORSAR skulle blant annet lytte etter russiske atombombeprøvesprengninger, og det oppstod et behov for effektiv dataoverføring mellom Norge og USA.

Internett-utviklingen starter

– DARPA hadde allerede utviklet et radionett og gikk svanger med ideen om å utvikle et satellittnett, og det var nærliggende å koble disse sammen med ARPANET. DARPA ville opprinnelig samarbeide med National Physics Laboratory i England, men det ble uaktuelt fordi Storbritannia hadde søkt om medlemskap i EU og konsentrerte all offentlig forskningsinnsats mot europeiske problemer.

– DARPA rettet derfor sine øyne mot Norge, og argumenterte med at Norge som skipsfartsnasjon burde være interessert i satellittkommunikasjon, forteller Spilling.

Televerket (forløperen til dagens Telenor) viste imidlertid ingen interesse for forslagene fra DARPA, men Yngvar Lundh ved FFI så mulighetene og bidro til at Kjeller fikk sin ARPANET-node.

Teknikk og politikk

Når ARPANET-noden først var kommet til Kjeller, kunne den naturligvis brukes også til andre ting enn å formidle informasjon om prøvesprengninger. I 1975 startet utviklingen av det kommende internettet for fullt, etter et grunnleggende arbeid ved Vinton Cerfs forskningsgruppe ved Stanford University.

Pål Spilling ble tungt involvert og ble blant annet en sterk pådriver for pakkesvitsjing. Denne teknologien går ut på at informasjon som sendes gjennom nettet blir delt opp i pakker som sendes enkeltvis via noder fra avsenderen til mottakeren, uten at det først er opprettet en direkte kommunikasjonslinje.

Motsatsen er linjesvitsjing, som tilsvarer det vanlige telefoni-prinsippet hvor det opprettes en forbindelse gjennom nettet før informasjonsoverføringen starter.

Pål Spilling tilføyer at det var mye diskusjon rundt problemstillingen pakkesvitsjing kontra linjesvitsjing på 1970-tallet, og det var ikke alle argumentene som var like tekniske.

– Den europeiske teleunionen ville heller ha tekniske løsninger som liknet på vanlig telefoni. Etter Vietnam-krigen var Europa dessuten preget av en viss anti-amerikanisme som særlig gjaldt alt som smakte av militære forhold, forteller han.

De trodde at Internett var et blaff

Utviklingen av det kommende internettet skjøt virkelig fart da ARPANET i 1979 ble koblet sammen med satellittnettverket SATNET og det amerikanske radionettet. Den pakkesvitsjede teknologien ble akseptert som militær standard i USA i 1982, men så viste det seg at FFI ikke var særlig interessert lenger.

Spilling flyttet over til Televerkets forskningsinstitutt (TF), etter invitasjon, men der trodde de at internett-teknologien bare var et blaff som ville bli erstattet av ISO-standarder og den såkalte X.25-standarden, som var analog til linjesvitsjing.

Det var først i 1993, da den første kommersielle web-browseren ble tilgjengelig, at interessen for internett eksploderte.

Bygde Norges første internett

Pål Spilling ga imidlertid aldri opp troen på den pakkesvitsjede teknologien, og i 1984 etablerte han personlig det første internettet i Norge.

Dette koblet lokale nett ved informatikkmiljøene ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim sammen med det lokale nettet på Kjeller, som igjen benyttet SATNET for kommunikasjon til USA. Spilling drev nettet frem til 1987, da universitetene overtok og etablerte sitt eget datanett, UNINETT.

Pioner på flere områder

Pål Spilling var pioner også på en rekke andre områder enn ARPANET og pakkesvitsjing. Han var for eksempel sannsynligvis den første nordmannen som ble hacket, og det var så tidlig som i 1983.

Hackingen ble slått stort opp i VG, som utbasunerte at det hadde vært innbrudd i en militær datamaskin på Kjeller.

– Men det var jo bare tull, for det var min maskin de hadde brutt seg inn i. Den var ikke militær i det hele tatt! minnes Spilling.

I 1985 begynte Spilling å undervise i datakommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Etter at UNIK (Universitetssenteret på Kjeller) ble opprettet i 1987 foreleste han både på Kjeller og i Oslo, og deretter kom han til UNIK på fulltid som professor i 1993.

Det samme året ble han den første nordmannen som underviste i et elektronisk klasserom, med overføring av et kurs i datakommunikasjon fra Kjeller til Blindern. I løpet av en lang karriere som foreleser har Spilling undervist svært mange av de som sørger for at datakommunikasjonen i Norge i dag fungerer som den skal.

Forhindret norsk datakatastrofe

Pål Spilling er også den første og hittil eneste nordmannen som har fått æren av å ha “Forhindret norsk datakatastrofe”.

Det var i alle fall det som var førstesideoppslaget i Aftenposten en novemberdag i 1988, etter at et datavirus hadde lammet 6000 datamaskiner i USA.

– Dataviruset smittet fra maskin til maskin. Jeg ble derfor oppringt av amerikanske kolleger som sa at jeg måtte koble Norge vekk fra Internettet, forteller Spilling beskjedent.

Redningsbragden gikk ut på at Spilling plugget ut kabelen som forbandt Norge med USA, og Aftenposten reiste til Kjeller for å ta bilde av mannen og kabelen.

I tillegg til den akademiske innsatsen, har Spilling rukket å være politisk aktiv som blant annet leder av Gjerdrum Høyre i ti år og leder av kommunens skolestyre i en periode. I dag er han en aktiv pensjonist og internettbruker, med blant annet en flittig brukt iPad.

– Det er helt ufattelig å se hva internett er blitt til i dag. Jeg må bare innrømme at vi ikke hadde anelse om hva det skulle utvikle seg til, da vi begynte å jobbe med teknologiutviklingen på 1970-tallet. Det vanskeligste i verden er å se inn i fremtiden! sier Spilling.

Men når sant skal sies, har Spilling vært flinkere enn de fleste på det området.