Kritisk blikk på godhet

Kan man kritisere levende skjold? Norges fredsmeglerrolle? Velferdsstatens omsorg? Prosjektet «Godhetsregimer» skal sette fokus på godhetens makt på mange ulike nivåer - og vise hvor vanskelig det er å gjøre nettopp det.

Publisert

- Det er umulig å opponere mot den åpne godheten fordi en da vil fremstå som ond, kynisk eller egoistisk. Samtidig er det viktig å synliggjøre den makten som ligger i det å være god. Den som øser av sin godhet setter seg høyere enn mottakerne, og det gjør at mottakeren får en underlegen posisjon, sier stipendiat Jill Loga ved Universitetet i Bergen (UiB).

For en knapp uke siden fikk hun og kollega Thorvald Sirnes vite at Norges forskningsråd, gjennom Program for kulturforskning, støtter prosjektet deres «Godhetsregimer» med 3,6 millioner kroner. Det sikrer dem begge jobb i tre år til.

Prosjektet knyttes til paraplyprosjektet «Kommunikasjonsregimer» ved Senter for europeisk kulturforskning (SEK), UiB. Søknaden til Loga og Sirnes var blant de 16 som ble innvilget av i alt 151 innkomne.

"Thorvald Sirnes og Jill Loga"
"Thorvald Sirnes og Jill Loga"

Myk makt

Det var da de to så på verdibegrepet i politikken og analyserte Verdikommisjonens virksomhet under prosjektet «Verdipolitikk» på SEK, at de begynte å interessere seg for problemstillinger rundt godhet og makt.

Hvorfor var det en omfattende positiv interesse for Verdikommisjonen forut for nedsettelsen, mens det etterhvert kom aggressive angrep mot den? Hvorfor vekket kommisjonen så sterke, men ulike reaksjoner?

- Vi analyserte den interne makten i kommisjonen i håp om å forstå reaksjonene. Hva var det som fremprovoserte latteren og ironien? Det ble påpekt at makten internt lå hos professorale menn i femtiårene, men vi så tendenser til at det kanskje heller var en myk, eller kvinnelig type makt, som ble utålelig. Medias undergravende virksomhet var rettet mot dens gode hensikter, med overskrifter som «Ja, til fred & sånn» og «God dialog og Godt nyttår», og slik ble det den kyniske hovedstadspressen som drepte kommisjonen, sier Loga.

Maktbegrepet er tradisjonelt negativt ladet. Det klassiske statsvitenskaplige maktbegrepet er knyttet til en personifisert type makt. Statsviterne Loga og Sirnes har imidlertid et annet perspektiv, idet de ser på makt knyttet til språket, til nettverk av ord og utsagn som skaper et meningssystem. En godhetsdiskurs.

- Ved å iscenesette noe som godt, blir makten fordekt. Men vi ser ikke på godhetens makt som nødvendigvis destruktiv, den er også produktiv og fører faktisk til gode handlinger. Hvis jeg for eksempel sier at vi må hjelpe barna i Irak, at det er viktig å bry seg, så vil du føle deg forpliktet til å følge opp min godhet hvis du ikke skal virke kynisk. Godhetsdiskursen er uimotsigelig og den gjør at også du må vise deg som et godt menneske, sier Loga.

Kan forklare Frps fremgang

Prosjektet skal i hovedsak konsentrere seg om to områder, velferdsstat og verdidiplomati. De siste ti årene har internasjonal politikk endret karakter og mange hevder velferdsstaten har blitt en global norm. Vår samfunnsmodell er en eksportartikkel og «snille» Norge har blitt en moralsk stormakt. Vi har lang tradisjon som fredsmegler, vi deler ut fredspris og er stolte over vår generøse bistandspolitikk.

Her hjemme ser man imidlertid at det er det politiske partiet som vil skjære ned på bistanden og avskaffe mange velferdstilbud som vinner flest stemmer - og dét helst blant grupper som er mest avhengige av velferdsstaten. Dette virker for mange uforståelig, men i lys av godhetens makt kan dette kanskje forklares, ifølge Thorvald Sirnes.

- Omsorgen for «svake grupper» er i tråd med nestekjærlighetsbudet som er blitt oversatt i venstresidens solidaritetsbegrep. En hjelper ikke de trengende ut fra et nytteperspektiv, men fordi det er synd på dem. Denne godheten kan føre til at man føler seg verdifull, men det kan også få mottakerne til å føle seg unyttige og mindreverdige. Bare spør sosialklienter for eksempel, om hvordan de opplever å måtte blottlegge seg under granskende ekspertblikk, sier Sirnes, som mener at Fremskrittspartiet tjener mye på å sette fokus på «verdige trengende».

- Frp vektlegger ikke solidaritet, men rettigheter. Oppslutningen om partiet kan være en ubevisst kritikk mot godhetens makt og en strategi for å bli inkludert blant de verdige, tilføyer Loga.

Godhet som krigsbegrunnelse

Hvis man handler «in the name of love» møter man altså få hindere, ifølge maktforskerne. Man kan også legitimere krigsangrep på denne måten. Krigen mot terror blir av amerikanere og andre i vesten ikke egentlig sett på som en krig, men som politiaksjoner mot kriminelle. Motsetningen til denne godhetsretorikken blir rene ondskapen.

- Det har imidlertid vært vanskelig å legitimere angrepet på Irak på denne måten. Snakket om at dette er nødvendig ut fra demokratiske verdier og av hensyn til den stakkars befolkningen i landet, blir av mange oppfattet som lite troverdig. Den viktigste kritikken fra Chirac, Schrøder, Bondevik og andre statsledere, er imidlertid at USA ikke kan sette i gang væpnede aksjoner på egenhånd, men må ha Sikkerhetsrådet med seg. Kritikken rammer altså ikke den nye globale, moralske orden, men peker på at det er FN, og ikke USA, som er forvalteren, mener Sirnes.

Både han og Loga vet at perspektivet på godhetsregimer kan virke provoserende.

- Et av maktaspektene ved godheten er at den vil definere opposisjon som kynisme eller ondskap. Godhetsdiskursen vil stemple vårt arbeid som kaldt og kynisk. Men interessen for perspektivet tyder imidlertid på at vi treffer en nerve når vi setter fingeren på den usynlige moralske makten. De områdene vi skal forske på er moralsk betent - men det er ikke mindre viktig å peke på makten av den grunn.