- Selv prinsesse Diana ble nærmest sørafrikansk etter apartheids fall, forteller Kristin Skare Orgeret, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.
Vi skal komme tilbake til hvordan en britisk prinsesse ble et sørafrikansk ikon, men først: Hvordan blir en nasjonalfølelse til?
Hva må til for at vidt forskjellige mennesker som tilfeldigvis bor innenfor et gitt geografisk område skal få lyst til å vifte med flagg under VM-finaler og kjenne det svulme i brystet på nasjonaldagen?
Nasjonens selvbilde
I sin ferske doktorgradsavhandling “Moments of Nationhood” avdekker Kristin Skare Orgeret hvilken rolle allmennkringkasteren SABC (South African Broadcasting Corporation) spilte i oppbygningen av den nye sørafrikanske nasjonale identiteten i tiåret etter at Nelson Mandela kom til makten i 1994.
Kristin Skare Orgeret har analysert nyhetssendinger mellom 1994 og 2004, opplevd organisasjonen SABC fra innsiden og intervjuet en lang rekke sentrale aktører. 7. september presenterer hun sine funn under en disputas i Universitetets gamle festsal.
- Det at massemedier er med på å forhandle fram en nasjons selvbilde er ikke noe nytt eller unikt for Sør-Afrika. Slike prosesser foregår til enhver tid de aller fleste steder, hevder Skare Orgeret.
- Men der og da ble dette veldig spisset. Fra en dag til en annen måtte man reforhandle hele det offisielle historieverket til landet.
Nyheter fra fortiden
"Demokratisering skjer i rykk og napp, sier Kristin Skare Orgeret"
SABC var det tidligere talerøret for apartheidregimet og skulle nærmest over natten framstå som en viktig, integrert del av et nytt demokratisk Sør-Afrika.
Nyhetssendingene til SABC handlet dermed ikke bare om hva som skjedde fra dag til dag, men måtte også omskrive alt det som hadde skjedd.
- De brukte ofte gamle TV-opptak som var blitt vist under apartheid, og la på ny fortellerstemme. Titterne kunne da høre den gamle propagandaen som svak mumling i bakgrunnen. Det ble et utrolig sterkt virkemiddel som tydeliggjorde hvordan historien løpende ble omdefinert, forteller Skare Orgeret.
Mandelas ansikt
Når man snakker om Sør-Afrika etter apartheid er det umulig å ikke tenke på en spesiell person.
- For meg har vært spesielt interessant å se hvordan bildene av Nelson Mandela, selve ansiktet hans, ble så viktig i alle nyhetssendingene, forteller Skare Orgeret.
- Han ble veldig raskt et sentralt symbol for det nye demokratiske Sør-Afrika, og dukket opp overalt! Også i reportasjer som ikke omhandlet ham i det hele tatt. Det kunne være på t-skjorter, eller valgplakater i bakgrunnen, og mediene var i stor grad med på å bygge opp mytene rundt om ham som nasjonsfaderen.
Da Diana ble afrikaner
"Prinsesse Diana."
Et annet TV-teknisk grep som ble brukt for å styrke følelsen av nasjonalt samhold var å legge sørafrikansk koloritt på ting som skjedde andre steder.
Annonse
- Dianas død i 1997 var en av de hendelsene som ble forsøkt gjort til en samlende sørafrikansk nyhet. Hun ble for eksempel stadig vist avbildet sammen med Nelson Mandela, man så sørgende sørafrikanere og det at hennes bror Earl Spencer bodde i Cape Town ble brukt for hva det var verdt.
- Hennes humanitære image og det at hun virket “fargeblind” i kjærlighet siden hun var sammen med en muslimsk araber, hjalp nok også til med å gjøre henne til en slags “queen of the Rainbow Nation”, tror Skare Orgeret.
Møtes i øyeblikkene
Det er ingen tilfeldighet at avhandlingen har fått tittelen “Moments of Nationhood”. I følge Skare Orgeret er det i de enkelte øyeblikkene man kan håpe på å møtes som en felles nasjon.
- Demokratisering er ingen lineær prosess. Det går i rykk og napp, og det er risikabelt å legge lista for høyt og tro at alle hele tiden skal kjenne at de lever i en felles “Rainbow Nation”, som Sør-Afrika så fint ble kalt rundt 1994.
- Sør-Afrika er tross alt det nest mest splittete landet i verden i økonomisk-sosial målestokk, kun slått av Brasil, påpeker Skare Orgeret.
Hun mener det er svært viktig at folk hører om andre grupper i samfunnet rundt seg, og dessuten ser sine egne grupper representert i media. Her kan Norge og andre land med lengre tradisjon for demokrati og frie medier ha noe å lære av tilfellet Sør-Afrika tror hun.
- Massemedia - det være seg i Sør-Afrika, Norge eller hvor som helst - kan og bør fungere som et redskap ved å vise hvordan andre har det og dermed bidra til økt forståelse og solidaritet innad i en nasjon, hevder Skare Orgeret.
