1980: Spørreskjemaer via post. En del info hentes fra folkeregisteret.
1990: Mer info hentes fra registre, Utvalgstelling.
2001: Boligregister opprettes. Spørreskjema for husholdninger og boliger.
2011: Første fullstendige registerbaserte folketelling.
(Kilde: SSB)
Folk flest i Norge har et forhold til folketellingen. Tidligere tellinger var nasjonale begivenheter.
Folk måtte sende skjema i posten, eller så fikk alle hjem besøk av tellere som gikk fra dør til dør.
Sist gang besteforeldre, foreldre og barnebarn og deres boliger ble talt var for ti år siden. Undersøkelsen har vært den største statistiske undersøkelsen som blir gjennomført.
Fra skjema til registerbasert
Nytt er at 2011-tellingen er helt og fullstendig registerbasert.
– Denne gangen trenger norske borgere ikke foreta seg noe. I år kan vi lage all den statistikk som kreves i en folke- og boligtelling uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med i år kun på administrative registre, forteller prosjektleder Harald Utne i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han og kollegaene hans kommer til å gjenbruke data som andre myndigheter allerede har samlet inn. Dataene kommer blant annet fra Det sentrale folkeregisteret, Matrikkelen og registre i NAV.
Gir viktig informasjon
Resultatene av tellingen blir først klare fra sommeren 2012. Da vil befolkningen få viktig statistikk som gir et informativt øyeblikksbilde av Norge den 19. november 2011.
– Folketellingsstatistikkene vil gi god informasjon om kommuner, bydeler og grunnkretser. Dette er informasjon som kan være interessant for innbyggerne, men også nyttig for samfunnsstyring, sier Utne.
– Blant annet vil vi få vite hvordan sammensetningen av husholdninger og boliger er for et gitt område og hvordan denne har endret seg over tid. Vi får også informasjon om hvor mange som er i arbeid, som er studenter eller pensjonister i ulike deler av landet, utdyper han.
Sparer tid og penger
Når SSB lager folketellingsstatistikk basert på register, sparer samfunnet mye penger.
– Folke- og boligtellingen 2011 vil koste over 100 millioner mindre enn det tellingen i 2001 kostet, selv om den også i betydelig grad var basert på administrative data, opplyser Utne.
Til sammenlikning bruker USA, som gjennomførte en fullt ut tradisjonell telling i 2010, nærmere 80 ganger så mye per innbygger.
– I tillegg blir innbyggerne spart for arbeidet med å fylle ut spørreskjemaer. Å fylle ut et folketellingsskjema hvert tiende år er kanskje ikke den store byrden, men mange vil trolig oppfatte det som unødvendig å gi informasjon som de vet myndighetene allerede har, presiserer Utne.
Folketellinger gjennomføres i mange land rundt samme tid. Den norske folke- og boligtellingen gir statistikk som er sammenlignbar med statistikk fra resten av Europa.
