Mer enn halvparten av de spurte i en studie i fire nordiske hovedsteder har på et tidspunkt kjent til og bekymret seg over narkotikabruk hos noen de kjenner personlig.
10 prosent av disse sier at dette har ført til betydelig påkjenninger for dem. Disse omkostningene for tredjepart bør tas med i beregninger over kostnadene narkotikabruk påfører samfunnet.
Slik konkluderer en gruppe nordiske forskere med blant annet SIRUS-forskerne Hans Olav Melberg og Astrid Skretting.
– Studien viser at det er viktig å inkludere menneskelige omkostninger for å få et riktigere bilde av de samlede kostnadene narkotikabruk påfører samfunnet.
– Selv ved moderate anslag er belastningene som familie og venner påføres større enn de fleste andre kostnadene som følge av narkotikabruk, sier Melberg.
I studien prøver forskerne ut ulike beregningsmetoder for å måle de menneskelige omkostningene ved narkotikabruk. Data er hentet fra et representativt utvalg på 3092 personer over 18 år i de fire nordiske hovedstedene København, Helsinki, Oslo og Stockholm.
Over halvparten berørt
Studien viser at mer enn halvparten av de spurte i byene på et eller annet tidspunkt har kjent til og bekymret seg over narkotikabruken til noen de kjenner personlig.
På en skala fra 0 til 10 rapporterte de om at den gjennomsnittlige skaden i form av følelsesmessig smerte og lidelse de ble påført lå på 2.
Men 10 prosent av de som kjente narkotikabrukere indikerte at skaden de var påført lå på over 5.
Kvinner og familiemedlemmer
– Tallene viser at det er svært mange som personlig har kjent eller kjenner noen som bruker narkotika. Av disse igjen er det en ikke ubetydelig gruppe som påføres store menneskelige belastninger. Dette gjelder spesielt kvinner og familiemedlemmer.
– Disse gruppene bærer de største belastningene ved narkotikabruk, og det er et spørsmål om de tilbys et godt nok støtteapparat i de nordiske landene i dag, sier Melberg.