Dette viser en avhandling av Mette Irmgard Snertingdal ved SIRUS der straffedømtes historier for første gang settes i direkte sammenheng med narkotikadommer i lagmannsretten.
Snertingdal har studert de historiene heroinselgere og -smuglere forteller opp mot lagmannsrettens dommer i samme type saker.
Slik finner hun noen grunnleggende mønstre for hvordan ulike fortellinger gir ulike domsavsigelser og straffenivå i narkotikasaker.
Materialet er både kvalitativt og kvantitativt og bygger på intervju med 26 straffedømte i heroinsaker og alle heroindommer i lagmannsretten i en tiårsperiode fra 1995 til 2005, til sammen 456 saker.
Fire historier
Snertingdal finner at de straffedømte forteller fire ulike typer historier for å styrke bildet av seg selv: enten at de er ofre for sosial ulikhet, ofre for organisert kriminalitet, ofre for avhengighet eller at de er kriminelle entreprenører.
– Fortellingene er ulike, ikke bare i forhold til hva som skjedde før selgerne og smuglerne ble straffet. De uttrykker også ulike motiver for kriminalitet og personlig ansvar, sier Snertingdal.
Etnisk norske straffedømte forteller primært at de er ofre for avhengighet, mens etnisk ikke-norske forteller at de er ofre for organisert kriminalitet og ofre for sosial ulikhet.
Avhengighet
Mette Snertingdal.
Snertingdal viser at å framstille seg selv som offer for avhengighet er det mest suksessrike i retten og fører til redusert straff.
Offer for organisert kriminalitet-historien kan gi reduksjon i straff, mens offer for sosial urettferdighet-historien blir ikke tillagt vekt.
– Heroinavhengighet blir av dommerne vurdert som noe som reduserer personlig ansvar. Vanskelig økonomisk og sosial situasjon ses derimot ikke som en formildende omstendighet, men et uttrykk for et rent profittmotiv, sier Snertingdal.
