Bioteknologisk forskningsforbud er etisk betenkelig

-Hvis forslaget til ny bioteknologilov blir vedtatt, betyr det at vi i Norge ikke kan delta i utviklingen av den kunnskapen som kan bli svært viktig for å bedre behandlingsmetodene for alvorlige syke. Å ignorere tapte muligheter er også et etisk problem, sier kreftprofessor Stener Kvinnsland

Regjeringens forslag til ny lov om bioteknologi etter planen skal opp i Stortinget denne høsten.

Regjeringen ønsker å videreføre dagens forbud mot forskning på befruktede egg, og vil presisere at dette også gjelder embryoer og cellelinjer dyrket frem med utgangspunkt i celler fra befruktede egg.

I tillegg vil de forby import av stamcellelinjer. Kvinnsland mener denne restriktive holdningen er betenkelig.

"Stener Kvinnsland er professor i kreftmedisin ved Universitetet i Bergen og viseadm. direktør ved Haukeland Universitetssykehus."
"Stener Kvinnsland er professor i kreftmedisin ved Universitetet i Bergen og viseadm. direktør ved Haukeland Universitetssykehus."

Hindrer behandling av alvorlig sykdom

- Forbudslinjen er problematisk fordi det kan hindre oss i å være med å utvikle nye muligheter i behandling av alvorlig sykdom.

- I tillegg mener jeg at dette bare innebærer en utsettelse av et vanskelig problem: Hva skal vi gjøre når vi blir tilbudt medisiner fra utenlandske produsenter som basert på denne type forskning? spør Kvinnsland.

Etter grundig overveielse har han kommet fram til at man bør tillate forskning på stamceller fra befruktede egg, selv om man også kan stimulere til forskning på alternative metoder.

Stamceller fra befruktede egg har størst potensiale

Stamceller kan kalles «opphavsceller» fordi det er disse som produserer nye celler. De er primitive og kan utvikle seg videre til å bli alle slags celletyper, også spesialiserte som hudceller, nerveceller, hjerteceller og benceller.

Hvis medisinske forskere lærer å bruke stamceller kan de derfor i prinsippet produsere hvilken celletype som helst. Dette vil sannsynligvis gi store muligheter når det gjelder transplantasjoner og behandling av mange alvorlige sykdommer der celler er skadet eller mangler som kreft, AIDS, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt og slag.

Stamceller kan komme fra flere kilder som befruktede egg, fostre, fødte mennesker, navlestrengsblod, teratokarsinom (en ondartet krefttype), kjerneoverføring og terapeutisk kloning.

Ikke uetisk

- Forskning og bruk av stamceller fra voksne har pågått i lang tid. Det er imidlertid stamceller fra stadiet mellom et befruktet egg og foster, kalt blastocyster, som kan ha det største potensiale for å gi oss ny og avgjørende kunnskap. Det er helt i starten av celledelingsprosessen at mange av de viktigste funksjonene våre blir utviklet.

- Slike celler alene kan imidlertid ikke bli til et nytt individ uten en livmor og en morkake, og jeg mener at det derfor ikke uten videre kan sies at det er uetisk å bruke disse cellene til medisinsk forskning, sier Kvinnsland, som har respekt for dem som argumenterer mot dette med utgangspunkt i «livets ukrenkelighet».

- Etter alle mine år i kreftomsorgen, der jeg har sett mye smerte og død, er det imidlertid svært vanskelig å se bort fra de muligheter som kan åpne seg i forhold til behandling og forebygging gjennom denne type forskning, sier han.

Hvordan definere et menneskeliv?

Stamceller kan også dyrkes gjennom såkalt terapeutisk kloning. Denne metoden går kort ut på å fjerne cellekjernen fra en ubefruktet eggcelle og sette inn en annen celle i stedet. Ved hjelp av en elektrisk stimulering eller kjemiske signaler vil egget begynne å dele seg på samme måten som et befruktet egg og herfra vil man kunne isolere stamceller.

Celler som er fremskaffet ved terapeutisk kloning vil være genetisk like mottakerens celler slik at det ikke vil være noe problem med avstøtning av de transplanterte cellene.

Menneskekopier?

- Mange er bekymret for at denne type forskning skal misbrukes, at det også skal åpne opp for reproduktiv kloning slik at det kan skapes menneskekopier. Det er imidlertid de aller fleste i mot og her er det nødvendig med forbud.

- Det blir også stilt spørsmål rundt hvorvidt det er etisk forsvarlig å starte et liv kun som middel i forskningen. Her er det igjen et spørsmål om hvordan man definerer et menneskeliv. Jeg er for eksempel i mot abort, men ser ikke på terapeutisk kloning som etisk uforsvarlig, fordi jeg mener det er her kun er snakk om et potensielt liv i og med at forutsetningene for at det skal bli et individ mangler, sier Kvinnsland.

Han understreker at dette er svært vanskelige problemstillinger, som han kunne ønske at man ikke hadde og derfor ikke trengte å ta stilling til.

- Men denne forskningen vil fortsette på verdensbasis og det er helt avgjørende at vi tar de etiske spørsmålene opp til bred debatt, mener han.

Powered by Labrador CMS