I tiden mellom 1350 og 1550 hadde de fleste nordmenn gått over fra å snakke gammelnorsk til tidlige former av det vi i dag kaller moderne norsk.

Nå er en av lydendringene kartlagt ord for ord.

Noen steder i landet endret språket seg saktere enn andre steder. I Nord-Gudbrandsdalen har språket forandret seg mindre enn i andre norske dialekter.

Kå æ Norddalen? Kår æ Norddalen? Kæm bur dær?

Det er eksempler på hvordan folk snakker der i dalen.

Fordi språkomleggingen i disse bygdene har gått så sent, er språket her nærmest å betrakte som et oldtidsminne. Bevart skriftmateriale er en uvurderlig kilde for norsk språkforskning.

Unntakene

- Studier av gamle dialekter kan si oss noe om hvordan lydendringer sprer seg ord for ord, og hvordan de kan stoppe opp før de har nådd hele ordforrådet.

Det sier stipendiat Nina Gram Garmann ved Institutt for nordiske og lingvistiske studier ved UiO.

Ifølge språkforskeren har dialekten i Nord-Gudbrandsdalen bevart noen gamle former, mens andre ord har endret seg på samme måte som i alle andre norske dialekter.

Fredag 21. november disputerer hun med en avhandling om østnorske lydendringer som skjedde i middelalderen. I avhandlingen viser Garmann blant annet at lydendringer kan treffe noen ord før andre. Og hun viser at det på en og samme tid kan skje flere endringer i motsatt retning.

- Ofte kan vi lese mer ut av de språklige unntakene enn av de mer generelle mønstrene, slik det gjerne har vært antatt i tidligere forskning, sier Garmann.

- Og hva forteller det oss?

- Det viser at språk endrer seg gjennom språkbruk, for eksempel gjennom hvordan folk kategoriserer og omkategoriserer ord i språkminnet, forklarer hun.

Mange retninger

Garmann forteller videre at ord som har sterk gruppetilhørighet, det vil si at mange ord ligner på hverandre, kan endre seg mye senere enn ord som ikke er knyttet så sterkt til andre ord.

- Dette oppdager vi ikke hvis vi bare leter etter ord som har fulgt et bestemt endringsmønster. Men ser vi på dialekter som har beholdt trekk fra gammelnorsk, slik som nordgudbrandsdalsk, kan vi oppdage ordgrupper som ikke har endret seg.

- Vi kan til og med finne ord som har endret seg i en helt annen retning enn det vi hadde ventet, sier hun.

- Alle klager på at vi ikke snakker som for femti år siden, men det er ingen som klager på at vi ikke snakker gammelnorsk lenger. Språk endrer seg hele tiden, og det morsomme er å finne ut hvorfor de forandrer seg som de gjør.

Referanse:

Dialekt-sitatene er fra boken Prate døl (2004) av Jørn Dissen og Rune Solhjem.