Rundt 300 000 oppslagsord skal inn i 12-bindsverket med undertittelen “Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet”. Hele serien skal være ferdig i 2014. Nå er femte bind ferdig, “HARM - JÅTTUT”.

- Jåttut betyr “halvtomsete”, og er notert fra Senja, forteller hovedredaktør Lars Vikør ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Ettersom ordbokprosjektet startet i 1930 og de første fem bindene nå er utgitt, blir det beskjedent med nyord fra a til j.

- Det blir en viss slagside til fordel for gamle ord. Vi skal ta vare på tradisjonen tilbake til nynorskens “far” Ivar Aasen, sier Vikør.

Tre millioner lapper

Rundt tre millioner lapper, såkalte sedler, danner grunnlaget for utvalget av ord til ordboken. Flere hundre medarbeidere har samlet inn ord frivillig, skrevet dem ned, notert betydning og utbredelse og sendt lappene til ordboken.

Innsamlingen begynte i 1930-årene og fortsatte til 1960-tallet. Så begynte innsamlerne å falle fra på grunn av alderdom. Idag er de sirlig ordnede tre millioner lappene - seddelarkivet - digitalisert og utgjør materialet redaktørene velger fra.

- Ordbokredaktører har makt, vi vurderer hvert enkelt ord, medgir Vikør.

Det er 18 av dem på dette verket.

- Vi har diskutert om visse ord skal med. Stort sett går diskusjonen på sammensetninger og ordgrupper, men av og til er det spesielle ord. Et eksempel på et ord som “egentlig” ikke hører hjemme i nynorsk er “beredskap”.

- På 1950-tallet forsøkte puristene å erstatte det med ordet “vernebuing”, og de beklaget at “beredskap” var i bruk på Stortinget. Den gangen dreide det seg om beredskap mot kommunismen, og ordet var i flittig bruk, sier Vikør.

Sære ord på trykk

- Er det en trøst for alle med uvanlige eller spesielt lokale ord at ordene deres nå fins i en ordbok?

- På en måte, ja, sier Vikør.

- Men mange har spesielle ord i dialekten og de tror at de er de eneste. Så viser det seg at ordet er i bruk mange steder i landet, at det er vanligere enn de tror.

Norsk er stort nok

Det er en utbredt oppfatning at engelsk er et mye rikere språk enn norsk.

- Viser ordtilfanget her at det ikke er tilfelle?

- Det finnes ikke svar på spørsmålet om hvor mange ord norsk har. Ord kommer og går. Engelsk har vært et verdensomspennende kolonispråk, og har tatt ledelsen som teknologispråket idag.

- Men hvis du går til en enkelt person fra England eller Amerika kan hun eller han neppe flere ord enn en gjennomsnittlig norskbruker.

Den vanlige Bokmålsordboka, som inneholder flere ord enn de fleste benytter seg av, har 60 000 oppslagsord, Nynorskordboka 90 000. Når Norsk Ordbok er ferdig i 2014, vil den ha 300 000.