Jakter på hverdagsspråket

Opptak fra Big Brother er blant grunnsteinene, når Universitetet i Oslo bygger Norges største database med hverdagstale.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det mikroskopet er for biologien, blir denne databasen for språkvitenskapen.

Prosjektet blir en storsatsning ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), og ledes av den erfarne språkforskeren Janne Bondi Johannessen.

Prosjektgruppen samler og systematiserer nå hundrevis av timer med video- og lydopptak av ulike talesituasjoner. All tale skal skrives ut på standard bokmål, for så å legges ut i en søkemotor på nett. Dermed kan forskere lett søke opp hele samtaler eller bare enkeltord, slik at både lyd, bilde og tekst er koblet sammen.

Over en million ord

Det er allerede samlet inn godt over en million ord, men databasen vil sannsynligvis inneholde langt over dobbelt så mange når den står klar til bruk.

UiO-professoren er ikke i tvil: Med mindre det satses skikkelig på å utvikle et effektivt verktøy for større studier av talespråket, vil norsk språkforskning bli veldig skjev og nokså begrenset.

"-En database over norsk talemål vil bli et uvurderlig verktøy for norske språkforskere, sier professor Janne Bondi Johannessen (Foto: Annica Thomsson)>- Hvorfor er en slik talespråksamling så viktig? - Hvis forskere ignorerer hverdagstalen, risikerer vi å få et veldig begrenset bilde av norsk språk. Talespråket har for eksempel unike grammatiske trekk og et større og delvis annet ordforråd enn det vi finner i skriftspråket. Et slikt redskap kan derfor gi oss et helt annet bilde av språket, sier Bondi Johannessen.

Tale over tekst</p> <p> Bondi Johannessen mener språkforskningen lenge og noe ensidig har konsentrert seg om aviser og skjønnlitteratur, særlig etter at teknologien på 1980- og 1990-tallet gjorde det mulig å systematisere og søke effektivt i store skriftspråksamlinger.</p> <p> - Men dessverre er talespråket kommet helt i bakgrunnen, noe som er uheldig, for man kan hevde at skriftspråket bare er en parasitt. Det er gjerne i det talte at nyvinningene skjer.</p> <p> Språkforskerne ved ILN er altså ute etter våre vanligste former for tale, som en telefonsamtale mellom kollegaer, småsnakk blant bekjente eller preiket over et par pils med gjengen. </p> <p> Og i jakten på spontantalen går prosjektgruppen nye veier, blant annet ved å ta i bruk opptak fra noe så elsket og hatet som ” p=”” et=”” kalt=”” fagspråket=”” på=”” nye=”” den=”” i=”” grunnstammer=”” flere=”” av=”” en=”” bli=”” skal=”” brother=”” big=”” første=”” fra=”” deltagerne=”” andre=”” de=”” og=”” rodney=”” med=”” timer=”“>

Bondi Johannessen er ikke i tvil om at realityserien er et Klondyke for språkforskningen:

- Opptakene er gjort over en svært lang periode, og vi ser tydelig at deltagerne etter hvert blir mer avslappet og spontane. Samtalesituasjonene er dessuten utrolig varierte. Her finnes krangler, kos, flørting, beordringer, diskusjoner og irritasjonsutbrudd. Slike situasjoner finnes ikke i andre samlinger, og i hvert fall ikke i Norge.

Spennende innslag

Foruten Big Brother vil databasen inkludere nye videoopptak av en rekke intervjuer og samtaler. Et spennende innslag blir “Talemålsundersøkelsen i Oslo”, det såkalte TAUS-materialet som ble samlet inn av språkforskere på 1970-tallet.

- TAUS gir oss en unik sjanse til å studere forandringer som har skjedd i Oslo-målet over tid. TAUS er svært verdifullt.

Johannessen understreker at det er viktig å handle raskt for å få systematisert forskningsmaterialet fra TAUS. Nå finnes det verdifulle materialet lagret på et femtitalls magnetbånd fra 35 år tilbake, og det er sterkt preget av tidens tann.

Bred anvendelse

Når databasen står ferdig, vil den kunne brukes av forskere fra så forskjellige fagfelt som dialektstudier, sosiolingvistikk, grammatikk, fonologi og språkteknologi. For å nevne noe.

Databasen åpner også for helt ny forskning:

- Interessefeltet for språkstudier utvider seg raskt, i de siste tiårene fra setningsanalyse til diskursanalyse, og sikkert videre til gester og kroppsuttrykk. Kanskje finnes det en særegen grammatikk i selve ansiktet? Håpet vårt er at også slik ny forskning kan ha nytte av vårt materiale.

Powered by Labrador CMS