-På samme måte som man kan se et maleri bedre om man henger det ved siden av et annet, kan også nye nyanser i et språk tre klarere frem om det sidestilles med et annet.

Det sier Stig Johansson, professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.

Han er en av drivkreftene bak det strategiske forskningsprosjektet SPRIK - Språk i kontrast - som har pågått siden 2004 med støtte fra Norsk Forskningsråd og gjennomført i regi av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Tverrfaglig arbeid

Sammen med professorkollega og prosjektleder Cathrine Fabricius Hansen forteller han at det overordnede målet til SPRIK-prosjektet har vært å bygge opp et tverrfaglig miljø innenfor engelsk, tysk og fransk språkvitenskap og oversettelsesteori.

- Vi har blant annet undersøkt informasjonsstrukturen i tekster og samspillet mellom eksplisitt og implisitt informasjon - eller uttrykt på en annen måte: “Er det noe som ikke blir uttrykt eksplisitt ved oversettelse mellom språk, og finnes det i tilfelle noen type kompensasjon?”, sier Johansson.

Avsluttende konferanse

For å markere avslutningen på prosjektet arrangerer SPRIK i juni en internasjonal konferanse i Oslo kalt Explicit and Implicit Information in Text. Information Structure Across Languages.

Her vil Fabricius Hansen konkludere med at SPRIK har vært vellykket.

-For oss var det viktig å bygge opp et sterkere tverrfaglig miljø, noe vi også har klart.

Hun forteller at selv om gruppen foreløpig ikke har søkt om flere midler, tar de likevel sikte på å bestå som forskergruppe også etter at prosjektperioden er over.

-Gjennom studiet av originaltekster og parallelle oversettelser har prosjektet også bidratt til ny viten, metodisk fornyelse og en bedre forankret teoriutvikling på området, sier Fabricius Hansen.

Utenlandsk interesse

Som et direkte resultat av arbeidet er det blitt publisert en rekke artikler og skrevet flere doktoravhandlinger, og flere er på vei.

Det er også blitt gitt studentstipend til masterstuderende fra relevante miljøer og arrangert et seminar kalt Forum for flerspråklig forskning, med bidrag fra ulike språkmiljøer. I følge Fabricius Hansen var arrangementet godt besøkt.

Det er stor interesse for SPRIK i utlandet. Universitetene i Lund, Göteborg, Göttingen, Amsterdam, Saarbrücken, Humboldt-universitetet i Berlin, samt Max Planck Institute for Psycholinguistics i Nijmegen har enten deltatt i prosjektet eller samarbeidet med forskergruppen på annen måte.

Fabricius Hansen mener arbeidet ikke bare har betydning for akademiske miljøer, men også vil ha en nytteverdi for fremmedspråksundervisningen, oversetterutdanningen og for praktiske oversettere av skjønnlitteratur og offentlige dokumenter.

Mistet og funnet

-Sammenlikning av språk er ikke noe nytt i seg selv, forteller Stig Johansson.

- Utviklingen innenfor datateknologien har imidlertid åpnet for uante muligheter for såkalte parallellkorpus - sammenlignbare tekster på flere språk, både originaltekster og oversettelser.

Bruk av parallelkorpora gjør det blant annet mulig å si noe mer presist om hvordan et språks grammatikk virker inn på hvordan man “organiserer” informasjon innenfor setningen og på tvers av setningsgrensene.

Korpusene som er utviklet innenfor SPRIK ble påbegynt allerede på 1990-tallet og har fått samlingsnavnet Oslo Multilingual Corpus (OMC). Ved hjelp av det digitale verktøyet kan en søke etter ulike ord og uttrykk og se hvordan de er gjengitt av oversettere.

Ordbøker ikke nok

Hvordan blir for eksempel døgn oversatt? Hva skjer med frasen det hender at noe skjer ved oversettelse til engelsk? Hva skjer med well i uttrykk som Well, I don’t know ved oversettelse til andre språk?

Disse og lignende spørsmål kan i dag besvares ved hjelp av analyse av materiale fra enkle digitale søk.

- Ordbøker og andre håndbøker er ofte utilstrekkelig, sier Johansson.

Han illustrerer med å fortelle at man i en ny håndbok i engelsk kan lese at become er det vanligste engelske verbet som svarer til norsk bli.

Særtrekk blir klarere

Korpusstudier viser imidlertid at bare hver tiende forekomst av bli blir oversatt med become, mens over 40 prosent blir gjengitt med be.

For en nordmann er det en opplagt forskjell mellom være og bli - og mellom ha og få. På engelsk er imidlertid forholdene anderledes, i og med at de bruker de statiske verbene be og have også for å uttrykke en forandring.

-Det som er så spennende med parallellkorpus, er at vi kan oppdage nye ting, både om vårt eget morsmål og andre språk. Vi ser tydeligere forholdet mellom ulike språk, og særtrekkene i hvert enkelt språk fremstår klarere i lys av sammenligningen med andre språk, sier Johansson.

SPRIK (prosjektets hjemmeside)