Når barna i løpet av de første skoleårene har knekt lesekoden, ser vi barnas progresjon ved at de leser stadig lengre setninger og tykkere bøker. 

– Lesing er viktig i alle fag, men det er ikke like lett for alle, sier Ellen Irén Brinchmann. Sammen med stipendiat Hanne Næss Hjetland og professor Solveig-Alma Halaas Lyster har hun undersøkt hvordan intensiv lesetrening blant tredje- og fjerdeklassinger fungerer. 

Studien viser at de som får intensiv hjelp til å forstå ordene og se mønster i språket, får det til til slutt.

Det er viktig å se at leseferdigheter ikke bare handler om å knekke koden eller avkode ord til lyder. Det er like viktig med andre språkferdigheter, som å forstå hva ord betyr, hvordan de er bygd opp og hvordan ord kan settes sammen til setninger.

Viktig å gripe inn tidlig

– Oppdagelsen over at samme ord kan ha forskjellig betydning er viktig. Alt handler om å se mønster – og når mønstre blir kjent, blir ikke et nytt ord like nytt, forklarer Brinchmann.

Brinchmanns beskjed til foreldre og lærere er å gripe inn tidlig, når du ser at barnet strever med lesing.

Å være bevisst på at leseferdigheter har mange komponenter og viten om at øvelse gjør mester, spesielt for de som strever, er ifølge forskeren veldig viktig. 

Sammenlignet to grupper

I løpet av våren skal Brinchmann være ferdig med doktorgradsavhandlingen sin, som handler om språklig bevissthet hos barn med lesevansker.

– Jeg sammenligner to grupper barn som strever med lesing. Den ene gruppen får følge vanlig undervisning, mens den andre gruppen får følge et bestemt opplegg med sikte på å forbedre leseferdigheter.

Det ble gjennomført intensiv lesetrening i en time, tre ganger i uken, i ti uker. Barna ble testet før og etter ti uker.

Studien er en intervensjonsstudie, som betyr at forskerne griper inn. – Vi grep inn med et opplegg hvor intensjonen var å gjøre en forskjell, sier stipendiaten.

– Trening er ferskvare

Funnene er tydelige. Intensive leseøkter med fokus på å øke språklig bevissthet forbedrer leseferdighetene.

Vi ser at morfologisk bevissthet og semantisk bevissthet øker mest. Fokus på å forstå hva en leser, og forstå hvordan ord er bygd opp viser seg å være helt sentralt. 

Brinchmann påpeker at det nå er viktig å fortsette med gode lesestrategier, når mestringsfølelsen og motivasjonen er på topp.

– Trening er en ferskvare, også lesetrening. Jo mer du holder treningen ved like, desto bedre. Når du opplever mestring og ser resultater av hard trening, gir det også motivasjon til å trene videre. Intensivøkter med fokus på språklig bevissthet ser ut å være en fin metode for å se resultater og gi økt motivasjon til videre lesing.

118 barn med på undersøkelsen

Det var totalt 118 tredje- og fjerde klasseelever som strevde med lesing i studien. De ble plukket ut fra 12 forskjellige skoler.

For å måle effekten av lesetreningsopplegget brukte vi flere forskjellige tester. Vi testet barnas morfologiske kunnskaper, vokabular, ortografiske kunnskaper, avkoding, samt leseforståelse.

Treningsopplegget

Opplegget ble fulgt systematisk ved at alle lesetreningsgrupper fikk lik lesetrening i alle uker. Hver uke hadde et tema, ukens ord, og en tekst som utgangspunkt. Barnas oppgave var å diskutere rundt temaet, ordene og teksten. Det ble brukt mye tid på lek med forskjellige ordspill.

– Forståelse, mestring og motivasjon var gjennomgående det viktigste hele tiden. Det skal være gøy å lære, sier Brinchmann.

Tilpasset skolens virkelighet

Brinchmann forteller at overføringsverdien fra forskning til virkeligheten er stor, siden de tok hensyn til hvordan en læreres hverdag ser ut da de designet studien.

– Det var viktig for oss å designe et opplegg som kunne brukes i praksis, hvis det ga effekt. Studien vår tok utgangspunkt i at elever i en klasse er på forskjellige nivåer i sin leseprogresjon, og at læreren må hjelpe flere samtidig. Derfor designet vi et treningsopplegg som kunne brukes på grupper av barn fremfor et én-til-én-treningsopplegg, sier Brinchmann, som håper at skolene nå tar denne kunnskapen til seg.

Brinchmann presiserer at denne typen forskning foregår på gruppenivå. Det betyr at forskerne ikke kan konkludere noe om akkurat ditt barn.

Referanse:

Ellen Irén Brinchmann, Hanne Næss Hjetland og Solveig-Alma Halaas Lyster. Lexical Quality Matters: Effects of Word Knowledge Instruction on the Language and Literacy Skills of Third- and Fourth-Grade Poor Readers, Reading Research Quarterly, oktober 2015. Sammendrag.