I sin avhandling viser Ivo Spira hvordan en moderne ismatisk retorikk, som han har valgt å kalle det, kom til å dominere den intellektuelle og politiske diskursen i Kina i det 20. århundret.

Ideologi og stereotypi

- Det er spesielt de kinesiske ismene jeg har tatt for meg. Mange kinesiske teoretikere og aktivister har sett på det å bekjenne seg til en isme, og kjempe for den, som noe positivt.

- Man mente at det var det som skulle til for å gjøre kineserne til gode samfunnsborgere som kunne bygge et mektig og moderne Kina.

Men ismene forener det ideologiske og det stereotype i ett og samme begrep, påpeker Spira.

- Ismene forenkler verden. De reduserer alt til grunnprinsipper, og den kompleksiteten som fins, kommer ikke fram.

- Det kan være positivt, for eksempel i en pedagogisk sammenheng, men det kan også være negativt. For med ismene kan folk bli til “ister”, som i kommunist. Mennesker kan bli til uønskede elementer.

Kinesiske ismer ble til i Japan

Ismene i Kina og ideologiseringen av språket er et spennende, men forholdsvis uutforsket tema, mener Spira.

- Ismene nevnes riktignok ofte, men det har vært lite forsket på dem.

Studenttidsskrifter fra starten på 1900-tallet er noen av de viktigste kildene Spira har brukt. Mange av de kinesiske ismene ble laget i Japan, der kinesiske studenter plukket dem opp.

I 1902 og 1903 kom en flod av nye ord fra Japan. Dette var mulig fordi mange japanske ord, deriblant ismer, ble skrevet med kinesiske tegn.

Vestlige politiske ideer ble tatt opp i studenttidsskriftene, som ble viktige i moderniseringen av det kinesiske språket.

- Den ismatiske retorikk ble en måte å argumentere på i Kina i det 20. århundret. Som i Europa hundre år tidligere. Både patriotisme og liberalisme, ja også terrorisme, var nøkkelbegreper under den franske revolusjon og ved etableringen av andre moderne republikker.

Den oppinnelige idealismen forsvinner

En isme kan framstå som en politisk sak, en løsning, noe som gir grunn til optimisme, forklarer Spira.

- Det var mange som så det slik i Kina i begynnelsen av det 20. århundret. Men i praksis blir det ofte annerledes. Ismen som en type ideologi utvikler seg til å bli mer og mer dogmatisk, mer kynisk. Den opprinnelige idealismen forsvinner.

- Mener du at ismer kan bli et farlig våpen?

- Ja. Men det er ikke ismene i seg selv som er farlige. Det er måten ismene blir brukt på. Som blant annet Mao brukte dem. Eller McCarthy i USA. Ismen blir et redskap for å putte folk i bås – eller i fengsel.

Talemåter vitner om tenkemåter

Det som har vært oppsiktsvekkende er hva han har lært om ismer som krefter, påpeker Spira.

- Vi personifiserer dem, som om de var reelle krefter. Tenk bare på en av dagens aktuelle ismer, islamismen. Nå kommer islamismen, skriver vi. Hva er det som er kommet?

- Eller: ny-nazismen er kommet til Norge. Hvem er det egentlig vi mener? Eller jeg kan bruke det kommunistiske manifest som eksempel. Der snakkes det om kommunismens spøkelse. Talemåter vitner om tenkemåter.

Vi dramatiserer verdenshistorien ved hjelp av ismene.

- En dyktig retoriker kan bruke dette slik at det blir meget misvisende. Om han sier: Kommunismen må beseires. Da dekker han over at det kanskje fins flere former for kommunisme. Det er ikke åpenbart hvem han er imot.

Ismene tilslører, påpeker Spira. Det gjør det gjerne vanskeligere å løse problemene.

Stadig nye ismer

Ismene har vært viktige i moderniseringen av Kina, fastslår  han. Det er når moderniseringsprosessen griper om seg i begynnelsen av 1900-tallet at moderne kinesisk blir til.

Det er også da begreper som kommunisme og nasjonalisme nedfelles i ord, 20 år før Kinas kommunistiske parti blir stiftet.

- Sammenhengen mellom språk og historie er interessant. Jeg har tidligere forsket på kinesiske koranoversettelser. Hva som skjer når du oversetter fra ett språk til et annet, fra en kultur til en annen, har lenge opptatt meg.

Lages nye ismer

Selve ordet isme fins for eksempel ikke på arabisk, påpeker Spira. På kinesisk derimot, er det et helt vanlig substantiv.

Mao, som var en mester i å bruke ismene, tok for eksempel i bruk en av Lenins ismer for de han mente ikke var helhjertede nok: “Hale-isme”, en isme for de som henger på som en hale.

- Og det lages stadig nye ismer. På kinesisk har du nå også populærkulturelle ismer. Blant annet “stor-kvinne-ismen”, skapt av et taiwanesisk jente-popband. Ismene er kommet for å bli.

Spiras avhandling heter Chinese - Isms and Ismatisation: A Case Study in the Modernisation of Ideological Discourse.