Bruk av metaforer regnes gjerne for å være et spesielt vanskelig område for den som lærer engelsk. Men stemmer det?

– Nei, ikke nødvendigvis, sier Susan Nacey ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

I sin doktoravhandling har Nacey undersøkt bruken av metaforer i engelske essaytekster skrevet av norske universitets- og høyskolestudenter, og sammenliknet med metaforbruken i tekster skrevet av britiske studenter.

– Det som overrasket meg mest, var at jeg fant så få forskjeller mellom de to gruppene. De norske studentene viste seg faktisk å være nesten dyktigere enn de britiske, sier hun.

Studien viser at de norske studentene bruker mer metaforisk språk i sine tekster enn de britiske. De norske bruker dessuten de aller fleste metaforene på en fullt ut akseptabel måte.

Ingen opplagt fremmede metaforer

Susan Nacey er den første som i detalj har analysert bruk av metaforer i såkalt innlærerspråk. Ved hjelp av en nyutviklet metode, Metaphor Identification Procedure (MIP), har hun identifisert og analysert hvert eneste ord som er brukt metaforisk i en tekstmengde på 40 000 ord.

– Jeg hadde forventet å finne flere nye metaforer, det vil si ukonvensjonelle som muligens skyldes språkoverføring, i de norske studentenes tekster. Jeg fant noen, men veldig få.

Og ingen så opplagt fremmed i en engelsk tekst, som for eksempel: «I’m sorry, but I had a brain curtain». Eksemplet stammer fra en av Susan Naceys tidligere studenter ved Høgskolen i Hedmark, der hun selv underviser i engelsk språk og kulturkunnskap.

 – Studenten mente selvsagt å si at hun hadde fått hjerneteppe, det vil si jernteppe. Nettopp slike nye metaforer hadde jeg trodd jeg skulle finne i de norske studentenes tekster. Jeg fant ingen, sier hun.

Aldersforskjell forklarer noe

I sin sammenliknende studie har Nacey brukt argumenterende essaytekster skrevet av norske studenter på tidligere engelsk grunnfag. Til sammenlikning har hun brukt tekster av fire, fem år yngre britiske studenter på A-nivå.

– Aldersforskjellen forklarer kanskje hvorfor metaforbruken ikke er så ulik som ventet?

– Ja, den forklarer noe, men ikke alt. De norske studentene er mer modne, og det reflekteres i språket. De britiske har likevel den største fordelen, de har engelsk som sitt morsmål.

De få nye og ukonvensjonelle metaforene Nacey fant i de norskes tekster, var stort sett preposisjoner.

– Kan preposisjoner være metaforer?

– Noen vil si nei. Men jo, det kan de. Ta for eksempel preposisjonen i denne setningen: «I fell in love». Her er preposisjonen metaforisk brukt, i motsetning til den konkrete betydningen i setningen «I fell in the water», forklarer stipendiaten.

Hun presenterer i sin avhandling et eget rammeverk som hun har utviklet for fenomenet metaforiske preposisjoner.

– Preposisjoner er vanskelige. Jeg har bodd i Norge i 20 år, er opprinnelig amerikaner, og gjør selv fortsatt feil. Men pugging av riktig bruk er ikke løsningen for alle.

– For mange studenters del vil det faktisk hjelpe dem å tenke i metaforer. Her kan man gjerne ta for seg de viktigste, der det er påvist forvirring, sier Nacey.

Redskap for å lære språket

Metaforene assosieres gjerne med fiksjon. Men i realiteten gjennomsyrer de språket vårt, påpeker Nacey. Metaforene sier noe om hvordan vi tenker, snakker og forstår.

Metaforene er viktige, også som redskap for å lære fremmedspråk, mener engelsklæreren.

– De nye, ukonvensjonelle metaforene, som jeg har funnet få av, har til nå vært betraktet som den klassiske metafortypen innenfor dette forskningsområdet. På bakgrunn av mine funn vil jeg foreslå at de metaforene som jeg kaller tilsiktede, blir prototypene i stedet.

Nacey mener det er gode grunner for å gjøre nye studier på disse tilsiktede metaforene, det vil si konvensjonelle uttrykk som skapes med hensikt for å oppnå en spesiell kommunikativ effekt.

En inngående analyse av den nye metoden for identifisering av metaforer, forkortet MIP, utgjør selve hjertet i Susan Naceys forskning. Hennes avhandling vil derfor også egne seg som referanse for framtidige studier av metaforbruk.

Bakgrunn:

Susan Nacey forsvarte i februar 2011 sin doktoravhandling «Comparing linguistic metaphors in L1 and L2 English».