Moderne kommunikasjonsteknologi gjør at folk tar seg større språklige friheter. I Norge florerer dialektene i SMS-er og på nettet. I Senegal bytter nye generasjoner ut fransk til fordel for egne afrikanske språk på mobil og nett.
I avhandlingen om senegaleseres språkbruk på mobil og nett har stipendiat Kristin Vold Lexander ved IKOS brukt informanter fra studentmiljøet i Dakar. (Foto: Kristin Vold Lexander)
Brevskriving og formelle dokumenter forbindes med myndigheter og andre autoriteter og krever at vi forholder oss til offisielle språknormer. Mobilen og nettet på sin side er våre egne arenaer hvor det er andre språkregler som gjelder.
Selv om fransk er den vest-afrikanske republikkens offisielle språk og det som forbindes med status, velger unge senegalesere å skrive på sitt lokale språk når de kommuniserer på nett og mobil.
– Språk får verdi gjennom skrift, sier stipendiat Kristin Vold Lexander ved Universitetet i Oslo.
Hun forteller at selv om senegaleserne alltid har brukt sine lokale språk i dagligtalen, går undervisningen på de «gode» skolene fremdeles kun på fransk. Dermed har utdannede mennesker også foretrukket å skrive på fransk.
Wolof er det største afrikanske språket i Senegal og snakkes av 80–90 prosent av befolkningen. Ifølge Lexander startet standardiseringen – utviklingen av et skriftlig wolof – på 1950-tallet og ble avsluttet i 1968.
Lavstatus
Avsenderen har eksamen i morgen og ber mottaker ønske ham lykke til. Han avslutter med "peace", slike enkeltord fra engelsk er veldig populære. (Foto: Kristin Vold Lexander)
– Blant befolkningen har skriftlig wolof blitt forbundet med den typen alfabetiseringsprogrammer og undervisning som tilbys de aller fattigste. Om man er blant dem som kan skrive på fransk, har det ikke vært ansett som meningsfylt å skrive på wolof – frem til nå, sier Lexander.
– Det påfallende er at det ikke bare er fattige uten skolering i fransk som tekster på morsmålet sitt. Mine informanter er studenter ved universitetet i Dakar som til daglig skriver på fransk.
– Mange forteller at de savner språket sitt i studenttilværelsen og har behov for å beskytte identiteten sin.
Mer dynamisk
Lexander mener den nye, unge generasjonens praktisering av skriftlig wolof ikke bare holder skriftspråket ved like, men også bidrar til utvikling.
Mange wolof-brukere oppfatter skriftlig wolof som stivt og rart. Gjennom tekstingen på SMS utvikles en mer dynamisk variant av språket som ligger tettere opp til dagligtalen, sier Lexander.
Selv om fransk er Senegals offisielle språk, er det det morsmålet wolof som gjelder på nett og mobil, ifølge Kristin Vold Lexander. (Foto: Annica Thomsson)
Hun mener senegalesernes teksting på morsmålet også bidrar til å viske ut skillet mellom de som kan å skrive på fransk og de som ikke kan det.
– På sikt vil den digitale bruken av de tradisjonelle språkene også kunne spre seg til andre arenaer.
– Om noen år vil disse brukerne inneha posisjoner som politikere, lærere og høgskoleansatte uten de samme fordommene mot de tradisjonelle språkene som de som til nå har sittet i ulike maktposisjoner, sier Lexander.
Bakgrunn:
29. april disputerer Kristin Vold Lexander ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “Pratiques plurilingues de l’écrit électronique: alternances codiques et choix de langue dans les SMS, les courriels et les conversations de la messagerie instantanée des étudiants de Dakar, Sénégal”.
