Har skapt orden i ordene

Hvilke ord er enkle å lære og hvilke ord er vanskelige? En ny database, der mer enn 1600 ord er systematisert, kan kanskje gi svaret.

Published
 (Foto: (Illustrasjon: Ordforrådet))
(Foto: (Illustrasjon: Ordforrådet))

I mer enn to år har en forskergruppe ved Universitetet i Oslo jobbet med å utvikle et nytt verktøy for fagfolk som jobber med språkvansker og språkutvikling.

Resultatet er blitt Ordforrådet, en database med 917 substantiver, 509 verb og 225 adjektiver.

Alle ordene er systematisert etter ordenes egenskaper, slik som blant annet antall stavelser, hvor vanlige ordene er og hvilke andre ord de ligner på.

- Målet er først og fremst at databasen skal være et nyttig verktøy i praktisk arbeid med språkvansker, sier professor Hanne Gram Simonsen.

Ordenes egenskaper

Egenskapene som dekkes i Ordforrådet, er egenskaper som spiller inn på hvor tidlig ordene læres og hvor lett de kan hentes frem fra hukommelsen når man snakker.

Derfor kan databasen bli et nyttig verktøy for alle som jobber med barns språkutvikling og med voksne og barn med språkvansker.

Studenter og forskere kan ha nytte av Ordforrådet, for eksempel hvis målet er å finne ut om noen typer ord er vanskeligere å produsere eller forstå enn andre.

En logoped kan ønske å fokusere på visse typer ord, eller ord med visse egenskaper i arbeid med barn eller voksne. Da trenger man et arsenal av ord å velge fra, og man trenger kunnskap om ulike egenskaper ved ordene, det finner man her.

Hva gjør at et ord er enkelt? Hva gjør det lett å lære? Lett å skrive? Teorien tilsier at ord som har høy billedlighet, ikke har konsonantgrupper, er korte, vanlige i bruk og ligner på mange andre ord som regel er de enkleste ordene.

Simonsen understreker at Ordforrådet ikke gir svar på hva som i praksis er vanskelige eller lette ord for personer med språkvansker.

- Databasen har systematisert ordene etter egenskaper som i teorien gjør dem enkle eller vanskelige å huske. Dette må selvsagt sjekkes opp mot virkeligheten. Ordforrådet kan gjøre denne jobben enklere, sier Simonsen.

Billedlighet

Et av klassifiseringskriteriene i Ordforrådet er billedlighet. Enkelt sagt innebærer det hvor lett et ord fremkaller et tydelig sanseinntrykk.

For eksempel er “paraply” og “tannbørste” høybilledlige ord - de viser til konkrete gjenstander som det er lett å se for seg. I motsatt ende av skalaen finner man ord som ”metarefleksjon” og ”tema”.

I en spørreundersøkelse har 400 personer plassert et utvalg ord på en skala fra 1 til 7 over hvor enkelt ordene fremkaller et sanseinntrykk.

Postdoktor Marianne Lind, masterstudent Elisabeth Holm, stipendiat Pernille Hansen, professor Hanne Gram Simonsen, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. (Foto: John Hughes)
Postdoktor Marianne Lind, masterstudent Elisabeth Holm, stipendiat Pernille Hansen, professor Hanne Gram Simonsen, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. (Foto: John Hughes)

Interessant nok fant forskerne ut at ord lettere fremkaller sanseinntrykk jo eldre man blir. Også når det gjelder tilegnelsesalder er det forskjeller mellom yngre og eldre.

- For eksempel slår pizza og PC ut som ord man lærer sent. Dette skyldes at disse ordene er nye ord, som de eldre nødvendigvis lærte sent. Dagens barn lærer disse ordene tidlig, sier stipendiat Pernille Hansen.

Bruksfrekvens

Forskerne bak Ordforrådet har også kartlagt hvor hyppig et ord opptrer i språket – på fagspråket kalt et ords bruksfrekvens.

Dette har de gjort ved å se hvor mange ganger et ord opptrer i norske internett-tekster.

Andre egenskaper, slik som ordenes lengde, lydstruktur og kompleksitet, er systematisert og lagt inn i databasen.

Tilegnelsesalder

I tillegg til å være systematisert etter egenskaper, er ordene i Ordforrådet ordnet etter det som på fagspråket kalles subjektiv tilegnelsesalder, altså når man selv mener man lærte et ord.

I arbeidet med utviklingen av databasen har forskergruppen fått 300 personer til å gå gjennom et utvalg ord og oppgi når de mener at de lærte de ulike ordene. ”Mamma” og ”pappa” er ikke uventet de ordene så godt som alle mener de lærte først.

- Den subjektive plasseringen av når man lærte ulike ord stemmer godt overens med det vi fra tidligere forskning vet om når barn lærer ulike ord, sier Simonsen.

Lenke:

Ordforrådet ble lansert 7. februar 2013.