- Organisasjoner blir stadig mer sammensatte. For å være produktive kreves det at de ansatte kan samarbeide tett og fordele arbeidsoppgavene, sier Olga Djordjilovic, stipendiat ved Universitetet i Oslo.

- Møteinteraksjon er et redskap for å fatte felles beslutninger og løse problemer.

- Håndtering av mellommenneskelige relasjoner er en integrert del av møteinteraksjonen og har konsekvenser for hvordan arbeidsrelaterte oppgaver blir løst, sier Djordjilovic.

Hun har gjort analyser av adferden til deltakere under arbeidsmøter for en større bedrift i Norge og Serbia.

Filmet

Gjennom å analysere filmopptak av ulike typer møter har hun sett nærmere på samhandlingen som oppstår i arbeidsteam.

- Relasjonen vi har til hverandre og følelsen av hvem vi er kommer til uttrykk gjennom samtaler. Ved å studere disse samtalene nærmere - valg av ord, tema kroppsspråk og hvilken orden innholdet kommer til uttrykk – får vi vite mer om hva som faktisk binder oss sammen, sier Djordjilovic.

Hun mener dynamikken i et team ligner andre mellommenneskelige forhold.

- Partnere med et godt innarbeidet samarbeid, utvikler for eksempel utviklet en felles kommunikasjon hvor språk, gestikulering og blikkontakt kan minne om den vi ser hos ektefeller, sier hun.

Forhandling nødvendig

En annen sentral relasjon innenfor et team er selvfølgelig den mellom sjef og underordnet. Hvordan tas beslutningene og hvem har egentlig siste ordet?

- Mine analyser viser at ingen av lederne i gruppene bare kan si ”sånn blir det”.

- Veien frem mot en avgjørelse består av finjusterte utvekslinger mellom leder og de øvrige teammedlemmene som får mulighet til å legge frem sitt syn i en form for forhandling før avgjørelser blitt tatt, sier hun.

Felles språk

Som språkforsker har Djordjilovic vært opptatt av det fellesspråket som utvikles innenfor et team, og hvordan disse spåkkonstruksjonene underbygges og undergraves av ikkeverbal kommunikasjon som kroppsspråk.

Blant annet påpeker hun at teammedlemmers relasjon til hverandre er knyttet til kunnskap om organisasjonen.

I materialet sitt har hun sett hva som skjer når en nyansatt som er ukjent med teamet og bedriftens historie, stiller et spørsmål som blir oppfattet som for sensitivt.

- På opptaket kan man se hvordan de andre gruppemedlemmene praktisk talt flytter seg bakover, bort fra bordet for å unngå situasjonen, sier hun.

- Om team-medlemmene ikke innehar den samme kunnskapen om bedriften, er det også vanskelig å bygge opp den fellesskapsfølelsen som skal til for å arbeide som et lag.

Flere liheter enn forskjeller

Analysene av møteopptakene fra den norske og den serbiske virksomheten avslører at det er liten forskjell på hvordan kommunikasjonen foregår på norsk og serbisk.

- I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gjøre et sammenlignende studie mellom Norge og Serbia. Det som imidertid tidlig i arbeidet slo meg, var at det faktisk er like interessant å se på likhetene som forskjellene.

- Timing og måten man veksler på å snakke og avbryte hverandre på, er den samme, sier Djordjilovic.

- Begge språkene representerer selvfølgelig europeiske kulturer som ikke er så ulike i utgangspunktet. Likevel er det interessant å se at så mye av den ikke-verbale kommunikasjonen også er den samme.

Bakgrunn:

14. juni forsvarte Olfa Djordilovic sin avhandling “Managing Tasks and Relations in Meeting Interaction” Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.