Da Marit Bjørgen til sist slo Justyna Kowaczyk under 15-kilometeren i Vancouver-OL i 2010, var det fordi hun dro fra i den siste svingen i den aller siste bakken.

Svingteknikk i nedoverbakker kan selvsagt avgjøre medaljefordelingen også i Sotsji, og forskere ved NTNU Senter for Toppidrettsforskning har gått grundig til verks i arbeidet med å finne den best mulige teknikken.

Hvilken metode taper du mest fart på, og hvilken gir deg en fordel i utgangen av svingen?

Postdoktor Øyvind Sandbakk og kollegene ved NTNU har sammen med forskere fra Mittuniversitetet i Sverige og Universitetet i Slovenia undersøkt svingteknikk i nedoverbakker hos 13 kvinnelige topputøvere i langrenn.

De har sett på tre ulike måter å komme seg ned bakken på, nemlig ploging, skrensing og skøytesving.

Fordeler og ulemper

Det er kanskje ikke overraskende at ploging er den minst effektive måten å svinge i bakken på. Det er kanskje trygt og må i noen tilfeller benyttes for å regulere farten inn i svingen, men du taper mye fart på det.

Men både skrensing og skøytesving kan være effektive måter å ta svingen på; spørsmålet er i hvilken type svinger de to teknikkene bør benyttes?

Skrensing er en teknikk der du endrer retning raskt ved å stille deg på tvers av fartsretningen gjennom svingen. Den har du kanskje brukt selv ute i løypa.

Ulempen er at du taper fart på grunn av høy friksjon. Fordelen er at du kan benytte en mindre svingradius, og derfor kjøre en kortere sving enn med skøytesvinger.

Ulike svinger krever ulike teknikker

Skøytesving er en metode der du beveger ytterskia utover i små steg, samtidig som du skyver deg i retningen du ønsker å svinge til. Du må kjøre med større radius og dermed blir svingene lenger med denne teknikken sammenlignet med skrensing.

Men det går fort når du mestrer det, og utgangsfarten ut av svingen gjør at du kan tjene tid i neste parti av løpet.

I svinger med radius over ni meter er nemlig skøytesving mest effektiv i alle faser av svingen, og fører til høyere hastighet i utgangen av den. Det viser resultatene i studien til Sandbakk og kollegene.

Skøytesving lønner seg

På radius kortere enn ni meter måtte alle utøverne benytte skrensing.

Generelt vil de aller raskeste utøverne ploge minst, bruke effektiv skrensing for å bremse ned raskt der dette trengs – og bruke skøytesving mer enn de som kjører saktere i sving.

Det kan rett nok kreve en større sving enn ved bruk av skrensing, men kan lønne seg likevel på grunn av den økte utgangshastigheten.

Under den tidligere nevnte innspurten av 15-kilometeren, var det nettopp dette som skjedde i siste sving.

Kowalczyk benyttet seg mer av skrensing og en krappere sving. Bjørgen tok en større sving, men brukte skøytesving mer effektivt og fikk høyere utgangshastighet i enden av svingen. Dermed ble det gull til Norge og sølv til Polen.

Referanse:

Sandbakk m.fl: The Velocity and Energy Profiles of Elite Cross-Country Skiers Executing Downhill Turns With Different Radii, International Journal of Sports Physiology and Performance, 2014, 9, 41 – 47, doi: 10.1123/IJSPP.2013-0383