Profesjonell toppidrett kan både være kynisk og brutal. Men parallelt med konkurransen om å være best kan det også oppstå nære vennskapsforhold. Det viser en studie av det indre livet i damelandslaget i håndball.
Toppidretten blir mer og mer prestasjonsorientert. En sterk grad av konkurranse er derfor naturlig innebygd i forholdet mellom toppidrettsutøvere i en lagidrett. På det norske håndballlandslaget er det 16 spillere, bare sju av dem får spille på banen. Er det da mulig for spillerne å oppnå fortrolige forhold parallelt med at de er konkurrenter?
Dette var et av spørsmålene Lars Tore Ronglan ved Norges idrettshøgskole var interessert i å få svar på da han startet arbeidet med doktorgraden. Han har fått midler fra Forskningsrådets “Program for idrettsforskning”.
- Livet på og utenfor banen er totalt forskjellig. Jeg er overrasket over i hvor stor grad kvinnene er i stand til å legge bak seg konkurranseinnstillingen når de ikke er på banen. Utenfor opptrer de i stor grad som en venninnegjeng, sier Ronglan.
Vennskapsrelasjonene baseres på tillit og fortrolighet, håndballprestasjonene er uvesentlige. Spillerne kan også mobilisere et spillerkollektiv, eller en slags fagforening. Her opptrer de solidarisk og står sammen bak felles krav og interesser som arbeidstakere. Selv om landslaget er bygd opp om eliteidrettsutøvere, kan de betrakte seg selv både som venner og som underordnede arbeidstakere, avhengig av situasjonen.
Ronglan synes det er vanskelig å si om vennskap i en prestasjonsgruppe er en fordel for prestasjonene eller ikke. Selv har han spilt på herrelandslaget i håndball. Der var konkurransen mye mer eksplisitt og forholdet mellom spillerne mindre fortrolig. Han ser ikke bort fra at kjønnsforskjellene har betydning for hvordan toppidrettslag fungerer sosialt.
Har vært trener på håndballandslaget
Ronglan har fått midler fra “Program for idrettsforskning” til dette doktorgradsprosjektet. Toppidrettsforskning har tidligere stort sett vært konsentrert om individer eller individuelle prestasjonsforbedringer. Det har sjelden vært forsket på gruppeprosesser fra et sosiologisk ståsted.
Han har et spesielt godt utgangspunkt for å forske på håndballjentene. I tillegg til at han selv har spilt på herrelandslaget, har han vært assistenttrener for damelandslaget i to og et halvt år. Denne jobben gav ham en utmerket mulighet til å drive deltakende observasjon. Etter at han sluttet som trener i 1996 har han intervjuet både gamle og nye spillere. Stormen rundt håndballandslaget sist sommer har gitt ham nye utfordringer i arbeidet.
- Nå må jeg jobbe spesielt med å anonymisere intervjupersonene. Jentene på laget er etter hvert blitt så kjent for allmennheten at gjenkjennelse kan by på problemer.
