Tommy Gade fra Aalborg har blitt fortalt hvor vi stammer fra, nemlig apene. Men han kan ikke dy seg, og spør bare videre: Hvor stammer apene fra? Hvilket pattedyr var apenes, og dermed menneskets, felles stamfar?

Spørsmålet sendes videre til førsteamanuensis Thomas Mailund fra Aarhus Universitets Center for Bioinformatik.

Stammer ikke fra apene

Ifølge Thomas Mailund er det faktisk feil å si at vi stammer fra apene. For vi stammer ikke fra verken orangutanger, sjimpanser, gorillaer eller noen annen nålevende ape.

Underveis har evolusjonen forsøkt seg med mange forskjellige menneskeapearter, og noen har hatt suksess, og noen har dødd ut. De som overlevde, utviklet seg videre til den gruppen av menneskeaper vi ser i dag.

Vi stammer altså ikke fra noen nålevende ape, men vi har en felles stamfar med de andre apene. Avhengig av hvilken ape vi ser på, skal vi kortere eller lenger tid tilbake. Vi er nemlig tettere beslektet med noen aper, som sjimpanser, enn med andre, som orangutangen.

Når man snakker om evolusjon, så gir det faktisk bedre mening å snakke om hvordan livet oppsto og ble til alt det vi ser på jorden i dag.

Så i stedet for å se på hvem som var menneskets stamfar, og hvem som var apene sin, er det bedre at vi starter med begynnelsen. Nærmere bestemt det som skjedde for mellom tre og fire milliarder år siden. På den måten kan vi se fremover og se hvem som er blitt til hva, før vi til sist kan se hvem som ble til deg og meg.

Jorden for tre–fire milliarder år siden

Alt liv på jorden har en felles stamfar, som levde for omkring 3,5 milliarder år siden. Det er her vi ser den første forgreningen mellom organismer vi kjenner til i dag.

Det er forgreningen mellom Eubacteria, som kan betegnes som de virkelige bakteriene, og en annen gruppe encellede organismer som kalles arkebakterier, eller Archea. 

De neste 1,5 milliardene år skjer det ikke så mye i evolusjonen. Vi må frem til for én milliard år siden for å finne den neste nevneverdige forgreningen på livets tre – de første eukaryotene; en ny celletype, som senere blir til alle komplekse organismer, som dyr, planter og sopper.

Det var trolig gjennom en symbiose mellom de to bakteriene, hvor den ene spiste den andre, for omkring to milliarder år siden den første eukaryoten oppsto, som senere blir til oss mennesker.

For en milliard år siden begynner det å gå raskere.

Eukariotene begynner å bli til de første flercellede organismene, og for omkring 500–600 millioner år siden, i det vi kaller den kambriske eksplosjonen, oppstår det mer komplekse dyr.

Det er her vi ser de første formene for liv som ligner på dyr. 

Men de var fremdeles svært primitive dyr, og vi er enda en lang vei unna sjiraffer, løver, hvaler og mennesker.

Slektskapet fastslås av en molekylær klokke

For å forklare hvordan man kan finne ut hvordan vi er beslektet og hvor lang tid det er siden vi valgte å ta en annen form, tar evolusjonsbiologene i bruk det de kaller den molekylære klokken.

Det er en måte å regne på som er basert på kunnskap om hvor ofte gener opplever mutasjoner i DNA-koden. Over tid oppstår det nemlig mutasjoner i et jevnt tempo.

Hvis man sammenligner menneske-DNA med manet-DNA, kan man se hvor forskjellige de er; og siden vi vet hvor mange mutasjoner det skal til for å gjøre dem så forskjellige, kan man regne ut at mennesker og maneten har delt en stamfar for 600–700 millioner år siden.

Dyrene går i land

Tilbake til tidsreisen vår:

For om lag 350 millioner år siden bestemmer noen av fiskene seg for å se hva som skjer oppe på landjorda. Det tar dem om lag 100 millioner år å bli til amfibier, som senere blir til fugler, krypdyr, pattedyr og mennesker. Fra amfibiene utvikles også dinosauren, for 230 millioner år siden.

For om lag 200 millioner år siden finner vi den felles stamfaren for alle pattedyr. Altså ikke bare løver og elefanter og mennesker, men også for eksempel kloakkdyr. 

50 millioner år senere forgreiner pungdyrene seg ut fra de andre pattedyrene, og etter ytterligere 50 millioner år har vi den siste stamfaren for alle virkelige pattedyr.

Små som mus

For 100 millioner år siden fikk ikke pattedyrene muligheten til å utvikle seg til store dyr, fordi den nisjen var allerede tatt av dinosaurene.

Derfor var pattedyrene små, muselignende dyr som bare ventet på en altødeleggende begivenhet, slik at de kunne vokse seg større.

De måtte ikke vente mer enn 35 millioner år, og for 65 millioner år siden rammet en meteor jorden og banet veien for pattedyrene ved å utrydde dinosaurene.

På dette tidspunktet lever det et dyr som 65 millioner år senere blir både til mennesker og lemurer.

For 25–30 millioner år siden finner vi stamfaren til alle aper i Afrika, Asia og Europa. 

For 15 millioner år siden finner vi stamfaren til alle menneskeapene: sjimpanser, gorillaer, orangutanger og mennesker. Og først for rundt 100 000 år siden ser Homo sapiens dagens lys.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no