Sachini og Sandra fra Grønland går i niende klasse, hvor de har et prosjekt om menneskets utvikling og opprinnelse. De har lest artikler om hvordan arter utvikler seg. Når spør de: Hvorfor utvikler vi oss, og er det noen arter som ikke utvikler seg? Og hvorfor utviklet apen seg til mennesket?

Videnskab.dk tar enda en gang fatt i sin ekspert på området, førsteamanuensis Thomas Mailund fra Aarhus Universitets Center for Bioinformatik.

– Essensen i evolusjon er at vi prøver å være optimale i forhold til de omgivelsene vi lever i. Når omgivelsene endrer seg, må vi også endre oss. Siden miljøet hele tiden er i endring, må alle arter hele tiden utvikle seg. Ellers blir de utkonkurrert av arter som er bedre tilpasset, forteller han.

Alle arter utvikler seg

Det er imidlertid noen arter som ikke ser ut til å utvikle seg mer. Haien og krokodillen ser ut som de alltid har gjort, og dolkhalen blir ofte omtalt som et levende fossil siden den ikke har endret seg nevneverdig på 440 millioner år.

Har ikke disse artene utviklet seg? Jo, det har de. Men endringene er ikke så enkle å få øye på. Inne i dyrene har det antagelig vært store endringer.

Immunforsvaret er for eksempel i konstant utvikling i alle dyr. Årsaken er at bakterier og virus utvikler seg raskere enn noe annet. De finner hele tiden på nye måter å angripe dyr. Hvis ikke immunforsvaret henger med, vil dyrene dø ut svært raskt.

– Evolusjonen er et slags våpenkappløp. Hvis bakterier finner på nye måter å smitte deg på, må du finne på nye måter å beskytte deg. Dermed utvikler du deg hele tiden. Det samme gjelder konkurransen mellom dyr. Hvis et byttedyr utvikler seg til å kunne løpe raskere, så må rovdyrene lære det samme. Derfor er alle i utvikling hele tiden, forklarer Mailund.

Alice i eventyrland viser veien

I en klassisk scene fra historien om Alice i eventyrland møter hovedpersonen en spillkortdronning (den røde dronningen). I et svært forvirrende kappløp forteller dronningen at Alice må løpe så raskt hun kan for å holde seg på det samme stedet.

I evolusjonsbiologien bruker man det samme uttrykket om det kappløpet som foregår i naturen. Alle arter utvikler seg ikke nødvendigvis for å kunne dominere andre arter, men rett og slett for å beholde sin plassen i miljøet – altså bli på samme sted.

I eksemplet med byttedyr og rovdyr kan man si at rovdyret ikke utvikler seg for å være mer overlegen byttedyrene, men fordi byttedyrene utvikler seg. Derfor må rovdyret gjøre det samme for å beholde plassen på toppen av næringskjeden.

Det samme gjelder også den annen veien. Hvis rovdyrene blir bedre til å fange byttedyrene, må de finne nye måter å unngå å bli fanget. Hvis de ikke klarer det, dør de ut.

– Vi utvikler oss fordi vi ville dø ut hvis vi ikke gjorde det, sier Mailund.

Eksistens er kupert terreng

Forestill deg et kupert landskap hvor bakketoppene er de optimale tilpassingene i et bestemt miljø. Hvis en art kan nå opp på toppen, er den perfekt tilpasset omgivelsene sine – både miljøet og de andre dyrene.

Alle arter forsøker hele tiden å krabbe mot toppen. Man kan forestille seg at et dyr som haien allerede er på toppen av den bakken som representere havmiljøet og de byttedyrene den lever av.

Haien er perfekt tilpasset det å være topprovdyr i havet. Hvis haien endret seg, ville den bli mindre optimalt tilpasset. Det er derfor den ikke har endret verken form eller atferd gjennom mange millioner år.

– Den kan ikke utvikle seg til å være bedre tilpasset miljøet. Det ville kreve store endringer på én gang, men det skjer ikke i evolusjonen. Endringer skjer bare langsomt. Haien får ikke plutselig en jetmotor på ryggfinnen, forteller Mailund.

Landskapet endrer seg

Hvis man ser på evolusjonen som et kupert landskap, så må man også forestille seg at landskapet hele tiden endrer seg.

Miljøet endrer seg hele tiden for alle arter. Et skogområde blir til en gresslette, en brusende elv blir til en bekk, eller temperaturen faller ti grader. Når det skjer, er det som tidligere var en bakketopp, kanskje blitt til en dal.

Forestill deg en art som er perfekt tilpasset det å leve i en skog. Hvis skogen endrer seg til en gresslette, er ikke arten lenger er optimert i forhold til miljøet. Det betyr at den må tilpasse seg.

Det samme gjelder for menneskets utvikling

Mennesket har også vært utsatt for endringer i miljøet. For omkring 4,5 millioner år siden ble menneskets utviklingslinje skilt fra de andre menneskeapene, og vi bega oss ut på en lang reise mot å bli mennesker.

Tradisjonelt sier vi at menneskene kom ut av den afrikanske skogen og begynte å bosette seg på sletten. Men det var ikke helt slik.

Menneskets forfedre, som bodde i skogen, var antagelig veldig flinke til å leve i skoger. Derfor var det ingen god idé å flytte ut.

I stedet var det skogen som forsvant på grunn av klimaendringer.

Mennesket utviklet seg fra apene

Menneskets opprinnelse var en tilpasning til det nye miljøet. I løpet av 4,5 millioner år har mennesket tilpasset seg de miljøene vi har befunnet oss i.

De andre apene har også utviklet seg. De har tilpasset seg andre miljøer, og derfor har evolusjonen tatt dem i en annen retning.

Sachini og Sandra spør hvorfor mennesket har utviklet seg fra apene. Da skal man huske på at apene også har utviklet seg fra apene. Menneskeapene utviklet seg mye på noen millioner år.

Og mennesker stammer ikke fra sjimpansen, gorillaen eller orangutangen.

– Har vi utviklet oss fra apene? Ja, det har vi. Men vi er ikke alene om det. Gorillaen, sjimpansen, orangutangen og mennesket har utviklet seg fra en «stamape» som eksisterte for 12–18 millioner år siden. Vi vet imidlertid ikke hvordan den så ut, sier Thomas Mailund.

_____________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no