– Når det skal letes etter olje i det sårbare Arktisområdet, er det viktigere enn noensinne at sjøfolkene får nok søvn, slik at risikoen for feilhandlinger og oljelekkasjer minimeres.

Det sier Jakob Hønborg Hansen. Han har tatt doktorgrad ved Institutt for biologi, NTNU, om søvn hos mannskap på offshoreskip i Nordsjøen.

Offshoreskipene er livslinjen for oljeplattformene, og de kjører ut med leveranser av borerør, verktøy og andre nødvendige forsyninger.

Hansen har innhentet informasjon fra 2022 offshore sjøfolk, og laget feltmålinger av søvnlengde, søvneffektivitet og hva det betyr for evnen til å bruke kunnskapen man har.

Konstant søvnunderskudd

De fleste på disse skipene jobber seks timer på og seks timer av vakt. Dette gjør de gjerne i fire uker i strekk under mye bråk og lite lys. Turnusen oppleves som slitsom, fordi de ansatte får et søvnunderskudd, og noen får aldri tilstrekkelig med søvn.

Når folk blir for trøtte blir de uoppmerksomme, og glemmer viktige forholdsregler. Det har skjedd mange ulykker hvor dårlig dømmekraft spilte en sentral rolle.

Exxon Valdez-forliset i Alaska, Tsjernobylulykken i Ukraina, flere nestenulykker på amerikanske atomkraftverk, og kollisjonen mellom plattformen Ekofisk og offshorefartøyet «Big Orange», er eksempler på dette.

Disse ulykkene skjedde i tidsrommet mellom midnatt og klokka seks om morgenen, da døgnrytmen er minst optimal for prestasjonsevnen.

– Dette er en sterk indikasjon på at døgnrytmen spilte en sentral rolle i disse ulykkene, sier Hansen.

Allmenngyldig

Det døgnåpne samfunnet gjør at mengden nattarbeid stadig øker. Mer enn 30 prosent av Norges yrkesaktive jobber nå utenfor vanlig arbeidstid.

Funnene Hansen gjorde blant sjøfolkene, er like gyldige for alle som jobber om natta: brannkonstabler, politi, leger, sykepleiere, taxisjåfører, sjøfolk, oljearbeidere og ansatte på bensinstasjoner.

– Valget av turnusordning handler blant annet om økonomi. Men kunnskapen om ulike turnusordninger og risiko er for liten, mener Hansen.

– Min forskning viser at alternativer til sekstimers skift bør vurderes. Det er mer optimalt for søvnen med tolv timers skift, eller en ny kombinasjon som er åtte timer på, åtte timer av, fire timer på og fire timer av. Begge disse turnusene fungerer bedre enn sekstimers skift.

Trening skjerper årvåkenheten

Hansen testet også hva trening om natta betyr for bedre årvåkenhet.

– Sjøfolk og oljearbeidere har mye stillesittende arbeid. Og når det eneste man gjør tolv timer i strekk, er å overvåke en skjerm, er det vanskelig å være årvåken, sier han.

Forskeren gjorde flere laboratoriebaserte målinger, og lot forsøkspersonene ta en økt på tredemølla utpå natta. Resultatet var at både årvåkenhet og reaksjonsevne ble bedre etter treningen og en stund framover.

Andre relativt enkle grep som kan gjøre det lettere med nattarbeid, er å ha mye lys, spise sunt og ha noen å prate med.

For noen yrkesgrupper, for eksempel leger, er det vanlig med lange vakter, noen ganger hele 24 timer i strekk.

– Muligens har legene en fordel i kraft av at de er mer fysisk aktive på vakta og at arbeidet er mindre ensformig. Men også leger er vanlige mennesker med nedsatt fysisk og mental tilstand mot slutten av et så langt skift. Det er derfor både uansvarlig og farlig med så lange nattskift, mener Hansen, og avslutter:

– Det er generelt store muligheter i mange yrker for å lage turnusene bedre, og det er helt avgjørende å se på nye arbeidstidsordninger i framtidens arbeidsmiljøforskning.