Barn i Bergen-studien, ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Vest, Unifob, er en av de mest omfattende studier av barns psykiske helse og utvikling som er gjennomført.
Målsetningen med studien er å få kunnskap som kan bidra til at det psykiske helsetilbudet for barn og unge bedres.
– Barn som sliter med varige tilstander som epilepsi, diabetes og astma sliter oftere med kroniske søvnproblemer enn jevnaldrende, sier Mari Hysing, stipendiat ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
I den første oppfølgingsstudien som er utført på barn med kroniske lidelser og søvn, kartlegges et problem som Hysing mener bør følges opp av helsepersonell.
– Når helsepersonell møter barn med kroniske lidelser, bør det være fast rutine å spørre om søvn. Det finnes god behandling for søvnvansker som disse barna bør tilbys, mener Hysing.
Rundt 500 av de 7000 barna som deltok i forsøket hadde kronsiske sykdommer eller funksjonshemning.
Undersøkelsen, som var en del av Barn i Bergen-studien, foregikk i to omganger med fire års mellomrom. Først i alderstrinnet syv til ni år, deretter da de var mellom ni og elleve.
Foreldrene kan hjelpe
Som regel er det viktig for barn med søvnvansker å roe seg ned før kvelden. De bør unngå fjernsyn og dataspill etter leggetid. Dessuten bør de legge seg og stå opp til samme tid hver dag.
Men Hysing påpeker at barn med kronisk sykdom er en sammensatt gruppe som krever tilpassede behandlingsopplegg.
– Noen kan ha god effekt av melatonin-behandling, mens det for andre vil være viktig å behandle psykiske plager som angst og depresjon, sier Hysing.
Mer emosjonelle vansker
Mari Hysing fant ut at søvnproblemer til barn med kroniske lidelser i stor grad er varige. – Dette er ikke noe som barna bare vokser fra seg, sier Hysing.
Barn i Bergen-studien har tidligere vist at barn med kronisk sykdom har en fordobling av psykiske vansker sammenlignet med jevnaldrende.
– Av de barna som slet med søvnproblemer, var dette ofte relatert til bekymringer og nedstemthet, forteller Hysing.
Forskerne så at de emosjonelle problemene forelå flere år før søvnvanskene, og var sannsynligvis avgjørende for utviklingen av søvnvanskene. Men de vet ikke om søvnproblemer på sikt forsterker følelsesmessige vansker.
– Søvens effekt på emosjonelle problemer er noe vi ønsker å undersøke nærmere, sier Hysing.
