Det hevder doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Åse Røthing (32). Hun fant ingen par hvor den ene parten var konservativ kristen og den andre var ikke-kristen da hun skulle sette igang med sitt forskningsprosjekt om å være par på tvers av tro for noen år siden.

Tro og kirkelig tilknytning

- Etter å ha lett en stund og ringt rundt til en rekke kristne organisasjoner måtte jeg gi opp. Det virker som om slike par ikke finnes i Norge i dag, sier Røthing. Derfor har hun intervjuet mer moderate personlige kristne og deres ikke-kristne partnere. Med utgangspunkt i intervjuer med 18 personer - ni par - i alderen 19-35 år, hvorav fem kvinner og fire menn var kristne, har hun undersøkt hvordan forskjeller i tro og kirkelig tilknytning påvirker parforhold. Nå er den unge stipendiaten i ferd med å sluttføre en doktoravhandling om temaet.

Røthing har vært særlig opptatt av hvilken rolle kjønn spiller i pardannelsesprosessene. En av konklusjonene hennes er at at parene - til tross for at de er svært opptatt av å understreke at trosforskjellen er et minimalt problem i pardannelseprosessen - heller vil bruke forskjellene i tro til å forklare eventuelle problemer i parforholdet enn kjønnsforskjeller og mangel på likestilling. Dette gjelder særlig kvinnene.

Tabu med snakk om likestilling

- Flere av intervjuene mine indikerer at det er mer tabu å snakke om mangel på likestilling i forholdet, enn om trosforskjeller, forteller Røthing. Hun knytter dette til en generell forventning om at man skal være likestilt og til skamfølelse og bortforklaring hos mange kvinner som føler at de ikke er det.

Hos mennene Røthing har intervjuet, kommer koblingen eller sammenblandingen mellom kjønn og tro til uttrykk på en annen måte. De ikke-kristne mennene er gjennomgående fornøyde med sine kristne koner. De er snille, omsorgsfulle og har «gode verdier» som de kan gi videre til barna gjennom en kristen oppdragelse.

Kobling mellom kvinnelighet og kristelighet

De kristne mennene oppfordrer indirekte sine ikke-kristne koner å være på lignende måte og knytter det til å være en god kristen. Røthing mener å se en kobling mellom kvinnelighet og kristelighet her, og mener det er grunnlag for å si at det mennene lovpriser og etterlyser i hovedsak er gode kvinner, rett og slett.

- Men han kan ikke si at han ønsker seg en kvinnelig kvinne. Det er likestillingspolitisk ukorrekt. Troen blir altså et dekke for kjønnsforskjeller eller et illegitimt ønske om slike, sier Røthing.

Noe av bakgrunnen for studien var en forestilling blant unge kristne kvinner om at det er farligere for kristne kvinner enn for kristne menn å bli sammen med en ikke-kristen.

Redde for påvirkning

- Kvinnene er redde for å bli påvirket av en partner som ikke deler deres tro, blant annet når det gjelder seksualitet og grensesetting, forteller Røthing. Også i konservative kristne miljøer er man opptatt av å kontrollere kvinner og kvinners seksualitet. Det kan være en årsak til at kvinner oppmuntres til å leve enslig framfor å gifte seg med en «utenfor». Kristne menn kan i større grad gjøre som de vil når det gjelder partnervalg.

De kristne kvinnene som likevel velger en såkalt ikke-kristen partner, ser i Røthings materiale ut til å ta med seg forestillingen om at et slikt forhold er farligere for dem enn det ville vært om de var en kristen mann. De ser på seg selv som mer påvirkelige enn menn, og uttrykker bekymring fordi de har blitt slappere til å gå i kirken og til å følge opp sitt personlige gudsforhold etter at de ble sammen med sin ikke-kristne partner. De kristne mennene Røthing intervjuet, hadde ikke denne bekymringen. Dersom de gikk mindre i kirken nå, var det deres eget valg og ikke et resultat av påvirkning fra partneren.

Offerrolle

- Mens de kristne kvinnene har en tendens til å fortelle seg inn i offerrollen, forteller de kristne mennene seg tvert imot inn i en selvstendighetsdiskurs, forklarer Røthing.

Røthing mener studien hennes viser at forskjeller i kjønn kan være vel så problematiske som forskjeller i tro i et parforhold. I dagens Norge tar vi imidlertid pardannelser på tvers av kjønn så for gitt at vi ikke greier å sette spørsmålstegn ved dem. En viktig del av Røthings prosjekt er nettopp å granske det selvfølgelig ved å sette det opp mot en annen og mer uvant forskjell i parforhold.

- Kanskje er det egentlig lettere å danne par på tvers av tro enn på tvers av kjønn, provoserer Røthing.

Ute i hardt vær

Den unge forskeren har rukket å gi ut to bøker om forskningen sin som begge har skapt offentlig debatt. Særlig boken basert på hovedoppgaven hennes om sex blant unge i kristne miljøer brakte henne ut i sterk vind. Her ba hun de kristne miljøene om å ta et oppgjør med fortielsen i forhold til sex blant unge. Hun ba dem også innstendig om å åpne opp for flere riktige svar enn det ene. Det gjør hun fremdeles.

- Problemet ligger i sannhetsforståelsen deres. De tror de eier sannheten, akkurat som mange muslimske ledere. Og da blir frykten for umoral og relativisme stor.