Soppvarsel gir mindre sprøyting

Soppsykdommen bladskimmel er en stor utfordring for grønnsaksbøndene. Bedre varslingsmetoder kan spare flere millioner kroner og bidra til mindre bruk av kjemikalier.

Publisert
Mange år må store mengder salat kasseres på grunn av bladskimmel. (Foto: Erling Fløistad, Bioforsk)
Mange år må store mengder salat kasseres på grunn av bladskimmel. (Foto: Erling Fløistad, Bioforsk)

Sylteagurken du legger på leverposteien kan komme fra en bonde i Rygge, og isbergsalaten du spiste til middagen i går, har kanskje vokst på et jorde i Lier.

Men mange av bladgrønnsakene fra norske gårder kommer aldri inn i de tusen hjem.

Mange år må nemlig store mengder salat og vårløk kasseres på grunn av bladskimmel. I tillegg blir avlingene av sylteagurk redusert.

Sykdommen er en av de største utfordringene for bønder som dyrker disse grønnsakene, og fører årlig til tap for i gjennomsnitt 15 millioner kroner.

– De vanligste symptomene er lys grønne og gule flekker med et sporebelegg på bladene, og sykdommen reduserer både avlingen og kvaliteten på grønnsakene.

– Men forbrukerne ser sjelden resultatene av sykdommen i og med at grønnsakene ikke slipper gjennom kvalitetskontrollen, forklarer Arne Hermansen, forskningsleder ved Bioforsk Plantehelse på Ås.

Uforutsigbar sykdom

Hermansen har ledet prosjektet «Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge» som har vært finansiert av blant andre Forskningsrådets Matprogram.

Hovedmålet med prosjektet har vært å utforme effektive og miljøvennlige strategier for bekjempelse av bladskimmel og å utvikle varslingssystemer.

Deler av arbeidet er gjennomført sammen med ulike enheter av Norsk Landbruksrådgiving og ivrige grønnsakprodusenter. Forskere fra USA og Storbritannia har også deltatt.

En stor utfordring er at bladskimmel er en svært uforutsigbar sykdom, både med tanke på om den i det hele tatt dukker opp, og når den i så fall dukker opp. Ikke alle distrikter rammes hvert år, og omfanget varierer.

Forskerne på Ås har både utviklet nye metoder for varsling og videreutviklet eksisterende systemer.

– Bedre varslingssystemer kan gjøre det lettere å vurdere når man bør intensivere overvåking av et felt, og å bestemme når og hvor ofte det er behov for å sprøyte mot bladskimmel.

– Våre resultater viser at antall ganger bøndene sprøyter, går ned med bedre varsling, forteller Hermansen.

Fanger soppen i feller

Disse sporefellene kan bidra til at bøndene tidligere blir varslet om angrep av agurkbladskimmel. Foto: Berit Nordskog, Bioforsk
Disse sporefellene kan bidra til at bøndene tidligere blir varslet om angrep av agurkbladskimmel. Foto: Berit Nordskog, Bioforsk

Alle arter av bladskimmel produserer sporer som spres gjennom luft, men utfordringene med de ulike artene er litt forskjellige.

Agurkbladskimmel har ekstra standhaftige sporer som kan overleve over lengre tid og spres over lange avstander.

Forskerne ved Bioforsk har benyttet sporefeller som suger inn luft, og som kan fange opp smitten når den ankommer fra for eksempel Sverige eller Danmark. Det er utviklet metodikk til å identifisere smitten med molekylære metoder. 

– I flere tilfeller har vi klart å påvise agurkbladskimmel i sporefellene før sjukdommen ble påvist i plantene, forteller Hermansen. 

Hvilesporer av bladskimmel som rammer løk og salat, kan overvintre i jorda eller i flerårige planter. Når forholdene er optimale med fuktig klima og middels varm luft, stortrives bladskimmelsoppene mens bøndene fortviler.

Sporene fra disse bladskimlene er imidlertid ikke særlig reiselystne, og holder seg stort sett i nærområdet.

Hermansen og kollegene har testet ut flere varslingsmodeller for salat og løk, og to av dem er nå tilgjengelige i det internettbaserte systemet Varsling innen planteskadegjørere, VIPS.

Modellene går ut på å forutse perioder med klimatiske forhold som er gunstige for at soppsporene skal kunne dannes og infisere plantene.

Mindre kjemikalier

Arne Hermansen ved Bioforsk. (Foto: Elin Fugelsnes)
Arne Hermansen ved Bioforsk. (Foto: Elin Fugelsnes)

Hermansen understreker at reglene for bruk av plantevernmidler skal sørge for at det ikke er helsefarlig å spise grønnsakene. Men uansett er mindre sprøyting å foretrekke. 

– Folk flest ønsker at miljøet blir utsatt for så lite kjemikalier som mulig, og de foretrekker grønnsaker som er sprøytet minst mulig. For bøndene som er mye eksponert for kjemikaliene, er det selvsagt også en stor fordel å kunne sprøyte minst mulig, understreker han.

Men hva med de økonomiske gevinstene, vil bøndene slippe så store tap som de har hatt hittil? 

– Det er helt klart, men det er vanskelig å si hvor store gevinstene vil bli. I og med at smitten er så uforutsigbar, er det også vanskelig å sammenligne ett år med et annet, påpeker Hermansen.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)