Lærere og ansatte på barneskoler og SFO går på kurs for å lære å håndtere voldelige situasjoner, melder NRK. Flere private selskaper tilbyr slike kurs til kommunene.

Én av fire grunnskolelærere har blitt utsatt for vold eller trusler på arbeidsplassen det siste året, viser tall fra SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø.

– Lærere blir i høy grad utsatt for vold og trusler på jobb, sier Eirik Degerud, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

En av ti fikk synlige merker eller skade

Han har analysert tallene fra SSB og sett spesielt på spørsmålene om vold mot lærere.

Det viser seg at én av ti opplevde vold som førte til synlige merker eller kroppsskader. Og fem prosent opplevde trusler som var så alvorlige at de ble redde, ifølge tallene som ligger på nettsidene til STAMI.

Degerud er opptatt av hvilke konsekvenser volden og truslene kan få, både for lærere og arbeidsplassen.

– Når man oppsummerer norsk og internasjonal forskning, ser man en sammenheng mellom det å bli utsatt for vold og trusler og risikoen for å utvikle psykiske plager og sykdom som for eksempel posttraumatisk stress, sier han.

Dette får igjen følger for arbeidsplassen:

– Psykiske plager og fysiske skader på grunn av vold er årsaker til at folk holder seg borte fra jobben.

– Det kan føre til at folk bytter jobb, at de ikke føler seg trygge på arbeidsplassen og at de i aller verste fall forsvinner helt ut av arbeidslivet.

Degerud viser til at barn og ungdom ikke er fullt utviklet kognitivt og heller ikke er helt eksperter på å regulere følelsene sine.

– De har mye frustrasjon, og når barn er frustrerte, kan det føre til at de slår, biter, sparker, kaster ting eller truer, sier Degerud.

les også

Hvordan bør en lærer møte en elev med ekstreme holdninger?

Trusler og vold

Den pensjonerte forskeren Børge Skåland mener tallene fra STAMI er alarmerende.

Han forteller om en rapport fra Sintef som viser enda høyere tall, der 56 prosent av lærere i Trondheim kommune ble utsatt for vold og trusler i løpet av ett år.

Skåland har tidligere forsket på vold mot lærere og gjort dybdeintervjuer med personer som har opplevd trusler eller fysisk vold fra elever.

Truslene kan for eksempel være at «noe kommer til å skje deg hvis du ikke gir meg ståkarakter» og «jeg vet hvor du bor», forklarer Skåland til forskning.no.

Han forteller om lærere som har blitt slått i hodet med jernrør og sparket i tinningen og i ribbein. Elevene har vært i barneskolealder.

– Dette har ført til mangel på glede over å undervise, utrygghet i rollen som lærer, tap av personlig trygghet, søvnvansker og kroppslig uro, forteller Skåland.

Maktposisjon som lærer

Skåland viser til flere mulige årsaker til vold i skolen. Én av dem er at lærere er i en maktposisjon i forhold til elevene.

– De må utføre pålagt skolearbeid som er ment å gi læring, påpeker han.

I tillegg har barn lavere impulskontroll enn voksne, og følelseslivet til barn og tenåringer er flyktig, med store stemningsskifter.

– Dette er naturlig, men det kan gi store utslag for pedagoger i en undervisningssituasjon, forteller Skåland.

Han mener også at en bestemt paragraf i opplæringsloven fra 2017 kan ha noe med saken å gjøre.

– Det er knyttet opp til krenkelsesparagrafen, nærmere bestemt paragraf 9A-5. Der står det at skoler har en plikt til å undersøke hvis de får kjennskap til at en lærer skal ha krenket en elev, noe som i loven er eksemplifisert med «mobbing, vold, diskriminering eller trakassering».

– Det står konkret at dersom det er ulik versjon av elevenes og lærerens opplevelse, har elevene definisjonsmakt, forklarer Skåland.

Mangel på konsekvenser

Skåland forteller om foreldre som klager lærere inn til statsforvalteren. Dette skjedde i Alver kommune, der to konflikter mellom lærer og elev endte med sluttavtaler og gransking. Utdanningsnytt har omtalt saken.

Skåland mener dette er nok et eksempel på at skolene og foreldrene ikke er tilstrekkelig opptatt av lærerens fortolkning eller versjon.

Henriette Selnæs, fylkesleder i Skolenes Landsforbund Rogaland, tror at mangelen på konsekvenser er en av årsakene til vold og trusler.

– Vi har blitt fratatt alle former for konsekvensmidler i klasserommet overfor uakseptabel adferd, sier hun til NRK.

Bekymret for lærermangel

– Det er all mulig grunn til å være bekymret for rekrutteringen, sier Børge Skåland.

– Det er synd, for det kan være et spesielt givende og meningsfullt yrke, mener han, som selv har erfaring som lærer i grunnskole, spesialskole og videregående skole.

Det kan bli mangel på lærere i Norge de neste årene. Grunnskolen vil mangle 5.800 kvalifiserte lærere i 2040, ifølge tall fra 2018 hos Statistisk sentralbyrå (SSB).

Mange lærere vil ikke engang anbefale sine egne barn å bli det samme, ifølge en studie fra Universitetet i Agder.

Bekymret for læreryrkets fremtid

Skåland mener studier, medier og erfaringer fra tidligere lærere tegner et dystert bilde av en uholdbar arbeidssituasjon.

Likevel synes han signalene fra tidligere utdanningsminister Tonje Brænna gir grunn til optimisme.

– Hun viser en gryende forståelse for at skolen også er et sted for pedagoger, ikke kun elever, mener han.

– Hun skaper tro på at også lærerens arbeidssituasjon og rettssikkerhet skal tas mer hensyn til.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Fakta om arbeidsmiljøet innen undervisning – grunnskole. Infoark fra STAMI. 2023.

LES OGSÅ

Tusenvis av elever har hatt to lærere i klassen samtidig. Hvordan gikk det?

Engasjerte lærere blir oftere stressa