– Å bare sette inn en ekstra lærer i klasserommet og fortsette som vanlig, vil ikke nødvendigvis føre til at elevene lærer veldig mye mer, konkluderer professor Oddny Judith Solheim.

Hun har ledet forskningsprosjektet Two Teachers – som har fulgt opp en stor skolepolitisk satsing.

Forskerne har gransket leseundervisningen til 5.750 elever som startet i første trinn på barneskolen i 2016. Mange av disse elevene, ved ulike barneskoler i en rekke kommuner, har hatt to lærere samtidig.

Flere hundre millioner kroner

Tidligere studier har vist at det å sette inn flere lærere i klassen, har liten eller bare begrenset effekt på elevenes læring.

Likevel bevilget Stortinget opp mot 400 millioner kroner til nye lærerstillinger, for å få til nettopp dette.

les også

Gutter trenger ikke å få like gode karakterer som jenter

Politikerne bevilget samtidig 50 millioner kroner til to forskningsprosjekter som gransker effekten av å ha flere lærere i klassen.

Forskningsprosjektet Two Teachers ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger har altså sett på om elevene ble bedre til å lese dersom de hadde to lærere. Datainnsamlingen ble gjennomført av 65 forskningsassistenter som utdannet seg til lærere eller innenfor psykologi.

Ikke enkelt å få til

– Resultatene våre viser at økt lærertetthet kan øke elevenes læring. Men dette skjer ikke av seg selv, sa Solheim da hun oppsummerte resultatene fra denne forskningen.

Å få økt handlingsrom gjennom å være to lærere i stedet for bare en, behøver ikke å endre mye i skolehverdagen. 

For å få til noe med disse ekstra ressursene, må lærerne samtidig være åpne for å tenke nytt.

– Dette kan høres enkelt ut. Men det er det ikke, sa Solheim under et webinar nylig.

Den ene ble «radiatorlærer»

Forskerne fant at når det ble to lærere i klasserommet samtidig, så endte ganske ofte den ene opp som «radiatorlærer». Det vil si en lærer som står og henger borte ved veggen i klasserommet mens den andre underviser.

Forskerne så at i de tilfellene hvor elevene i 1. klasse og 2. klasse som deltok i studien hadde utbytte av to lærere, så var det når de to lærerne virkelig delte på ansvaret. 

Det var når de samarbeidet godt og hadde en tydelig rollefordeling.

Om ordningen med to lærere ble overlatt mer til tilfeldighetene, så hadde elevene lite eller ikke noe utbytte av to lærere samtidig.

– Lærerne må gå utenfor sin egen komfortsone og våge å eksperimentere, både organisatorisk og pedagogisk.

Ble delt i grupper

Forskerne i prosjektet Two Teachers delte de flere tusen elevene i 1. og 2. klasse i 53 ulike kommuner, inn i ulike grupper.

Noen lærere og elever var kontrollgruppe og fortsatte med undervisningen som før.

De elevene som deltok i tiltaksklassene, ble igjen delt inn i grupper. Her ble det gjort forsøk med tre ulike opplegg hvor klassen hadde to lærere samtidig.

Alle elevene som deltok, ble kartlagt før de begynte på skolen, etter første skoleår og etter andre skoleår. 

Lærerne måtte ukentlig rapportere om hvordan de hadde samarbeidet og fordelt arbeidet mellom seg.

Hadde effekt for de svakeste guttene

I mange tilfeller fant altså ikke forskerne noen effekt på elevenes leseferdigheter av å ha to lærere i klassen.

– Men vi finner en effekt for elever som er gutter og som startet på første skoletrinn med svake skriftspråklige ferdigheter. 

Dette var en tredel av guttene.

Forskerne tror dette handler om at mange av lærerne valgte å bruke den ekstra lærerressursen på nettopp disse svake guttene.

Dette stemmer overens med at et flertall av lærerparene rapporterer at de brukte den ekstra lærerressursen til å ha et eget opplegg med en gruppe elever eller med en enkeltelev.

– Våre observasjoner og intervjuer med lærerne tyder på at det var elever som hadde behov for ekstra støtte, som ble prioritert. Disse elevene fikk smågruppe-undervisning eller en-til-en undervisning.

Oppdaget noe paradoksalt

I et egen delprosjekt fulgte professor i lesevitenskap Atle Skaftun og kollegene norskundervisningen av 1. og 2.-klassingene på seks skoler i en og samme kommune. Da hadde de fokus på hvordan samarbeidet mellom de to lærerne egentlig foregikk.

– Vi fant at de to lærerne var sammen i klasserommet i over halvparten av tiden, forteller han.

– I resten av den tiden vi observerte dem, var det kun én av lærerne som var i klasserommet. Som regel var det hovedlæreren som var til stede, mens den andre læreren var i et annet rom med én eller flere elever.

En ting som slo forskerne som både spesielt og paradoksalt, var at elevene oftere drev med individuelt arbeid når det bare var én lærer til stede.

– Lærerstyrt klasseundervisning foregikk langt oftere når begge lærerne var til stede.

– Når vi sier at vi synes dette er paradoksalt, så er det jo fordi at med to lærere til stede så finnes det dobbelt så mye kapasitet i rommet til å veilede elevene når de jobber individuelt.

– Og omvendt, når læreren opptrer i den klassiske lærerrollen og underviser foran klassen, så er det ikke nødvendigvis produktivt å være to lærere til stede. Spørsmålet blir da hva de to lærerne faktisk gjør sammen.

Den ene læreren så på

Det var altså slående for Skaftun og kollegene hvor mye av tiden med to lærere i klasserommene som ble brukt til at den ene læreren underviste og den andre læreren sto og så på.

– Vi fant også at det gjennomgående er en ganske hierarkisk fordeling av rollene mellom de to lærerne. Det minte oss mest om det velkjente forholdet mellom en lærer og en assistent.

Den paradoksale bruken av lærerressursene som Skaftun fant, tolker han som et uttrykk for at lærerne ikke var blitt oppfordret til å tenke aktivt gjennom hvilke roller de skulle ha overfor elevene.

Forskerne så mange muligheter i løpet av den tiden de tilbrakte i klasserommene. Muligheter som lærerne de fulgte, bare i begrenset grad grep tak i.

Skaftuns oppfordring til lærerne er å tenke nytt: Våg å fornye praksisen i klasserommet. Ikke bare fortsett som før med det som er kjent.

Noen lærerpar samarbeidet mye

En annen gruppe forskere i dette prosjektet satte seg ned og intervjuet flere lærerpar som hadde jobbet sammen.

Dette var enten lærerpar som hadde oppnådd sterke resultater med forbedret lesing blant elevene. Eller det var lærerpar som hadde hatt en langt svakere utvikling hos elevene sine.

– På overflaten så fordelingen av arbeidet mellom disse lærerparene nokså lik ut. I begge gruppene var det kontaktlæreren som hadde hovedansvaret for helklasseundervisningen, mens lærer nummer to hadde hovedansvaret for å følge opp elever som hang etter med lesingen, forteller førsteamanuensis Aslaug Fodstad Gourvennec.

Det forskerne oppdaget, var at i klasser med svak utvikling, så fortalte de to lærerne om en ganske jevn ansvarsfordeling av ulike oppgaver. 

De jobbet på en måte like mye, fortalte de.

Men når forskerne gikk i dybden, så de at dette ikke var tilfelle. Lærer nummer to hadde hatt langt mindre reell innflytelse på de mer grunnleggende pedagogiske avgjørelsene enn det kontaktlæreren hadde hatt.

– I klasser med sterk utvikling, så vi derimot at samarbeidet om både planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av undervisningen var langt mer dyptgripende. Begge lærernes stemmer var aktive og reelt til stede i alle større avgjørelser.

Disse lærerne fortalte også forskerne at de diskuterte sammen hele tiden.

– Dette gjaldt alle aspekter ved undervisningen og samarbeidet. De diskuterte både hvordan de hele tiden best kunne utnytte den ekstra lærerressursen, og de diskuterte de enkelte elevene. De diskuterte også hvordan undervisningsopplegget skulle være.

Unngikk «radiatorlærer»

Disse lærerne som altså fikk klart mest ut av å være to til stede for elevene samtidig, unngikk at den ene læreren bare ble en «radiatorlærer». De var hele tiden bevisste på hvordan lærer nummer to kunne brukes som en ekstra ressurs.

Forskerne setter det de observerte i sammenheng med personlighetstrekk. 

Lærere er – akkurat som alle oss andre – forskjellige slags mennesker. De lærerne som fikk dårligst resultater av å være to sammen, hadde gjerne opplevd negative utfordringer med samarbeidet. Ett av lærerparene forskerne intervjuet, hadde opplevd at samarbeidet utviklet seg fra først å være vanskelig, til etter hvert å bli svært problematisk.

– Et annet lærerpar slet med å finne gode samarbeidsformer, på tross av at de virkelig hadde gode intensjoner og satte pris på hverandre som personer.

En helt konkret fysisk ting Aslaug Fodstad Gourvennec og kollegene hennes observerte, var at lærerpar med kontorer langt unna hverandre i skolebygningen hadde vanskeligere for å snakke sammen.

Lærere som verdsetter forskjeller

De lærerparene som fikk gode resultater av å jobbe sammen, verdsatte tydelig det å være to om undervisningen.

– Disse lærerparene var også veldig tydelige i sin verdsetting av forskjellene de to imellom. Sånne forskjeller omfatter personlighet, undervisningsstil, preferanser, erfaring, kunnskap og kompetanse.

– Viktig er det også at kontaktlæreren og toerlæreren i disse parene ser ut til å dele mer grunnleggende syn på læring, forteller Gourvennec.

– De fremhever at forskjellene mellom de to er verdifulle og at de er viktige for deres egen profesjonsfaglig utvikling. Det gir dem en anledning til å utvikle seg som lærere.

Fryktelig dyrt

Thomas Nordahl er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. 

– Det forskerne finner i denne studien, er helt i samsvar med det som tidligere er funnet i internasjonal forskning, sier han til forskning.no.

– Å ha to lærere samtidig, er et tiltak som isolert sett har relativt liten effekt på elevers læring. 

Da internasjonale forskere fant ut dette for flere år siden, så skapte det kontroverser, forteller Nordahl. Mange trodde ikke at det kunne være slik. 

– Det er ikke dermed sagt at to lærere samtidig ikke kan virke. Men det jeg tror at forskerne i Two Teachers-studien har funnet ut, er at hvis to lærere samtidig skal virke, så betinger det at de to lærerne må gjøre noe annet enn når de er alene. 

Hvis undervisningen ikke endres, så bidrar ikke to lærere samtidig til bedre læring for elevene, bemerker han.

Og så er det jo veldig dyrt, legger Nordahl til.

– Dette er vel omtrent det dyreste tiltaket vi kan tenke oss i skolen. Det er fordi  lønnen jo er den store utgiftsposten i skolen.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Engasjerte lærere blir oftere stressa

les også

Evaluering av seksårs­reformen: Mindre frilek for elevene