En av ti lærere i Sverige lider av stressrelatert utmattelse. Dette er 50 prosent høyere enn i andre yrkesgrupper.
Nå har svenske forskere spurt 800 lærere om arbeidssituasjonen deres.
Det viser seg at lærere som investerer mye av fritiden sin i elever og kollegaer, ofte utenom normalarbeidstid, er de som er mest sårbare for stress.
Dette er lærere med sterk sosial empati som tar vare på kollegaer, gir sosial støtte til elever og har foreldrekontakt utenfor arbeidstida, skriver forskerne i den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychology.
Engasjementet skjer ubevisst
En av forskerne bak studien er Ola Nordhall fra Universitetet i Gävle i Sverige.
Han ser at denne typen engasjement lett kan bli for mye. Det fører til stress, og i forlengelse av det, utbrenthet.
– Det er som et slags skråplan, det merkes ikke at farten øker og at arbeidsinnsatsen øker. Det er gøy, og du gjør bare mer og mer, sier Nordhall i en pressemelding.
Betyr mye for elevene
Tidligere studier har vist at lærernes engasjement har en positiv effekt på elevene.
For eksempel viser en studie fra NTNU at et godt forhold mellom lærer og elev øker elevenes motivasjon for å lære.
Les mer om studien i denne saken fra NTNU på forskning.no.
En studie fra i fjor viser i tillegg at elevene selv blir mer engasjerte av lærere som bryr seg. Les mer i om dette i denne saken fra Universitetet i Stavanger på forskning.no.
Fra engasjement til stress
Men hva skjer når engasjementet bikker over til å bli stress?
En stressa lærer vil påvirke elevene negativt, ifølge en amerikansk studie fra tidligere i år. Forskerne mente de kunne koble stresset fra læreren til forstyrrende atferd og konsentrasjonsproblemer blant elevene.
Pål Roland fra Universitetet i Stavanger har forsket på stress blant lærere i Norge. Han var med på å skrive boken Stress og mestring i skolen sammen med Edvin Bru i fjor.
Roland sier at norske lærere også forteller om mye stress. Samtidig trives de i yrket sitt.
– En av de viktigste forklaringene til stresset er at mange befinner seg i en konstant form for beredskapstilstand, sier Roland.
Det betyr at lærere alltid må være aktivert, eller på hugget, for å kunne håndtere neste utfordring.
Elever som ikke er motiverte, skaper usikkerhet
– Når vi spør lærere om hva som er den vanligste utfordringen i klasserommet, sier de uforutsigbarhet, ifølge Roland.
– Dette skjer spesielt i møte med utfordrende atferd hos elevene.
Han forteller om opplevelsen av å miste kontroll.
– I en klasseromssituasjon må du være aktivert for å få kontroll. Denne aktiveringen kan tappe deg for energi slik at du etter hvert blir utmattet. I neste omgang kan det føre til kynisme og likegyldighet, sier han.
Roland mener lærere kan oppleve å bli stressa på helt nye måter nå under koronapandemien.
– Alle de ekstratiltakene som kom inn i forhold til covid-19 situasjonen, slik som digital undervisning, stiller mange nye krav. Kanskje fremmer dette helt andre typer stressformer. Som vi ikke vet så om enda.
Litt stress vil det alltid være
Roland mener klasseledelse er komplekst og forbundet med mange stressituasjoner.
– Det er mange sosiale mekanismer som skjer på et veldig avgrenset området. Det er i tillegg et læringskrav og mye som skjer parallelt i et klasserom. Dette er mekanismer som er forbundet med stress.
– Det viktige er hvordan du håndtere det. For litt stress vil det alltid være, sier han.
Da gjelder det å ha overskudd, godt arbeidsmiljø og gode kollegaer som gir hverandre støtte.
Men det er nettopp de gode kollegaene, kravet om å ta vare på andre lærere, som bidrar til stress, ifølge de svenske forskerne.
– Ja, likevel ser vi at dette også er en av de mest stressreduserende faktorene. Ikke bare støtte fra kollegaer, men også fra ledernivå. At lærerne blir sett og anerkjent, sier Roland.
– Hvis lærere ikke blir sett i slike situasjoner, kan det nesten bli en egen stressvariabel. Det å ikke bli sett.
Han kaller det emosjonell støtte.
Kollegaene og ledelsen bør hjelpe
– En god del av lærerne jobber mye av tiden aleine. Derfor er lærerteamene utrolig viktig, og at de gir hverandre emosjonell støtte, sier Roland.
Skoleledelsen er også viktig her, ifølge den norske forskeren. Hvordan imøtekommer de stressopplevelser?
– Her er det viktig at de ansatte blir fulgt opp.
Jo mer engasjerte, jo mer stressa
I den svenske studien kommer det fram at det er de mest engasjerte lærerne, de som bryr seg mest om både elevene og kollegaene, som blir mest stressa.
Roland synes dette er interessant, men har ikke selv forsket på personlighetstyper og stress i læreryrket.
– Kanskje det handler om at de tar ting dypere inn over seg, sier han likevel.
– Engasjerte lærere kan være mer sensitive overfor elevenes reaksjoner. Da blir det en mer belastende opplevelse for dem hvis noe går galt.
Mestringstro i klasseledelse
Lærere i dag blir utdannet i noe som heter mestringstro. Det er i bunn og grunn den mentale troen, som en psykologisk faktor, for å få noe til.
– Mestringstro er viktig tema i forhold til stressmestring, sier Roland.
– Hvis du har mestringstro, går det an å tenke seg at stressnivået blir redusert, sier Roland.
Hvis den er liten, øker i alle fall stresset.
– Det å utvikle mestringstro hos lærere når det gjelder klasseledelse er et spennende tema i videre forskning, avslutter Roland.
Referanse:
Ola Nordhall m. fl: Teachers' Personal and Collective Work-Identity Predicts Exhaustion and Work Motivation: Mediating Roles of Psychological Job Demands and Resources. Frontier in Psychology. August 2020.
