Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
De norske lærerne som er intervjuet i boken likte å se elevene utvikle seg, og følte en glede ved å jobbe med barn. Samtidig var de bekymret for økende press, manglende innflytelse og redusert tid med elevene.(Illustrasjonsfoto: Drazen Zigic / Shutterstock / NTB)
Mange lærere vil ikke anbefale egne barn å bli lærere
– Læreryrket må fylles med mening igjen, sier forskere.
Flere land sliter med mangel på lærere. Det er færre som søker på
lærerutdanningene, og flere utdannede lærere som slutter i yrket.
Dette er noe
vi har merket særlig de siste to årene i Norge, men det er en del av en trend
som har pågått lenge i nabolandene våre.
I år har norsk lærerutdanning en nedgang i antall førstevalgssøkere på 22 prosent. Søkertall på lærerutdanningen har ikke vært lavere siden 2008.
I tillegg viser tall fra SSB at det i 4. kvartal 2020 var nær 18.200 lærere i grunnskolen som ikke hadde en fullført lærerutdanning.
Motivasjon i læreryrket
I en ny bok går en rekke forskere nærmere inn på rekrutteringsproblemer, meningstap og meningsdannelse i nordiske lærer- og pedagogutdanninger.
– Det å utgjøre en forskjell i et barns liv er noe av det grunnleggende i læreryrket. Vi er bekymret for at denne dimensjonen blir mindre synlig, sier professor Aslaug Kristiansen.
Åse Haraldstad (t.v.), Aslaug Kristiansen og Kristin Endresen-Maharaj har forsket på læreres opplevelse av mening i yrket.(Foto: UiA)
Sammen med kollegaer fra Danmark og Sverige er hun redaktør for boken som gis ut av Syddansk universitetsforlag til høsten. Boken består av ni kapitler som alle kretser rundt mening og motivasjon i læreryrket.
Ikke lønnen eller ferien
I et av kapitlene, som er basert på en
empirisk studie, ønsket Kristiansen og kollegaene hennes å finne ut hva som
bidrar til at gode lærere forblir i skolen. De gjennomførte tre gruppeintervjuer med til sammen tolv lærere som trivdes godt i skolen.
Lærerne var på ulike stadier i karrieren og kom fra både by- og bygdeskoler.
– Lærerne sa at de ble motivert av å kunne
gjøre en forskjell. De ville jobbe med barn og skape en bedre skole enn den de
hadde gått på selv. Det var ingen som sa at de ble lærere på grunn av den lange
ferien eller lønnen, sier Åse Haraldstad.
Som Turid, en av de norske lærerne i boken
sier:
«Du møter så mange forskjellige mennesker, og du
vil jo bare omfavne de. De kommer (som) sånne søte små åttendeklassinger. Så er
du så heldig at du skal følge dem i tre år, så blir du veldig glad i dem, og så
kommer det faglige og så vil du at de skal lykkes. Du syns det er så innmari
gøy å få til og se den utviklingen.»
Det var gjerne fellesskapet med andre
lærere, følelsen av mestring, og fleksibilitet i jobben som bidra mest til at
lærerne ble i jobben.
– I samtalene våre med lærerne hører vi at
det er møtene med andre mennesker som gir dem glede, sier Kristin Endresen-Maharaj.
Vil ikke anbefale yrket
Forskerne opplevde at selv om de spurte
lærerne om de positive sidene ved yrket, tok lærerne uoppfordret opp
utfordringer. Da nevnte de ting som:
At de får mindre tid til
elevene
Sviktende tillit fra samfunnet
Mangel på fleksibilitet
Utfordrende endringer i skolen
Bekymring for kollegaer som
har det tøft
Annonse
Mange av lærerne fortalte også at de var
bekymret for fremtiden til yrket. De vil ikke anbefale sine barn å bli
lærere.
– Når selv lærere som trives godt sier
dette, er det ganske alvorlig. Hva skal da unge lærere som nettopp har startet
tenke? sier Haraldstad.
Trenger overskudd
En av grunnene til at lærere opplever
mindre mening i yrket, er at de ikke lenger har tid til å jobbe godt med
elevene. I stedet blir mer og mer av hverdagen spist opp av rapportering og
testing.
– Vi vet fra annen forskning at elevene
liker lærere som gjør noe annerledes. Men all styringen, rapporteringen og krav
om skriftlig dokumentasjon binder opp energien til lærerne. De trenger frihet
og mulighet til selv å avgjøre hvordan de skal jobbe godt med elevene. I stedet møter de høyt arbeidspress kombinert med manglende innflytelse, sier Kristiansen.
Lærerne
følte at de hadde begrenset innflytelse på sitt eget arbeid. Noen følte seg
unnfallende for å snakke om læreryrket i offentligheten.
– Det er viktig å ta lærernes stemmer på
alvor og oppfordre dem til å delta i samfunnsdebatten om skolen. Mestring, autonomi,
gode relasjoner og muligheten til å jobbe godt med mennesker er sentrale
faktorer for et meningsfullt læreryrke, oppsummerer Kristiansen.
Referanse:
Jacob Bøje mfl. (red.): Professionsuddannelser i krise? Rekrutteringsproblemer, meningstab og meningsdannelse i nordiske lærer- og pædagoguddannelser. Syddansk Universitetsforlag, 2023. Sammendrag.
Om prosjektet
MeShape er et strategisk partnerskapsprosjekt under EUs Erasmus+-program.
Prosjektet varte fra 2020–2023.
Partnerne var Syddansk Universitet (DK), VIA University College (DK), Universitetet i Agder (NO) og Högskolan Väst (SE).
Prosjektets mål var å tenke nytt om nordiske utdannelses- og dannelsestradisjoner; styrke rekrutteringen til lærer, og pedagogutdanningen i Norden; og øke anerkjennelsen og legitimiteten til disse profesjonene.
