Det er 25 år siden seksårsreformen ble innført. Den senket alder for skolestart fra sju til seks år. Illustrasjonsfoto.
(Foto: Gorm Kallestad, NTB)
Evaluering av seksårsreformen: Mindre frilek for elevene
Det er blitt mindre spontan frilek og mer lærerstyring det første skoleåret enn hva meningen var da seksårsreformen ble innført, viser en evaluering.
Det er 25 år siden seksårsreformen ble innført. Den senket alder for skolestart fra sju til seks år.
Leken hadde en sentral plass i reformen, og det første skoleåret skulle ha et klart førskolepreg. Fortsatt er lek mye vektlagt, men i mindre grad enn tanken var, viser en evalueringsrapport som ble lagt fram tirsdag. Særlig er det blitt mindre av at barna selv tar initiativet og driver spontan frilek og rollelek.
Det kan bety at barna i dag må innrette seg på et mer lyttende og oppgavefokusert klasserom enn de barna som startet skolen i 2001, lyder konklusjonen.
Lese og skrive før jul
Det har vært en relativt kraftig økning i tiden elevene bruker på å lære bokstaver, skriftlig språk og grunnleggende regneferdigheter, ifølge rapporten.
– Nesten åtte av ti lærere forventer at barna skal kunne lese før jul. Det typiske er at elevene skal lære to bokstaver i uka, og dette begynner de med allerede første uke på skolen, sier professor Elisabeth Bjørnestad fra Oslo Met som har ledet arbeidet med evalueringen.
Funnet er overraskende, mener Bjørnestad, siden kravet om at barn skal lære å lese i førsteklasse ikke har ligget i noen av lærerplanene fra denne perioden. Hun spør om det kan ha sammenheng med kartleggingsprøvene som ble innført i 2009, men forskningen gir foreløpig ikke svar på dette.
Hovedfunn i rapporten:
- Det er større variasjon i aktivitetene i klasserommet.
- Det har blitt mindre lek på barnas premisser.
- Klasserommet er blitt mer lærerstyrt.
- Lærerne legger mer vekt på at elevene skal lære seg bokstaver og grunnleggende regneferdigheter.
- Det har blitt betydelig færre barnehagelærere i skolen.
Mer variert skoledag
Selv om læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet, møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der det tilrettelegges for både lek og læring, påpeker forskerne.
Uteskolen ser også ut til å ha vokst fram de siste 20 årene. I dag oppgir nesten alle at de har uteskole, og de fleste har dette en eller flere dager i uka.
– Lav status
Skoleledere etterlyser mer kompetanse for å jobbe med de yngste elevene. De er bekymret for at det er upopulært blant lærerne å undervise på første trinn. En del lærere har også hatt et gammeldags syn på hvordan undervisning skal foregå, ifølge noen skoleeiere.
Bjørnstad mener å se en endring i bevissthet rundt seksåringers behov. Hun understreker at dette er en kompleks aldersgruppe som står i et brytningsfelt i motorisk og kognitiv utvikling.
– Å undervise førsteklasse har hatt lav status siden seksåringene kom inn i skolen. Den nye gruppa studenter som nå kommer ut i arbeidslivet, har en annen erfaring med og kunnskap om seksåringene enn de som var lærere den gangen reformen ble innført, sier hun.
Sluttrapport 2024
Det er Stortinget som har bedt om å reformen skal evalueres. Delrapporten som ble lagt fram tirsdag skal følges opp med ytterligere en underveis-rapport neste år og en sluttrapport i 2024.
– Vi skal ha en skole der alle elevene kan trives, lære og oppleve mestring. Det er viktig at seksåringene opplever en god skolestart og får en god overgang fra barnehagen. Derfor er jeg glad for at vi endelig er i gang med denne evalueringen, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) da hun mottok evalueringen.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
