Jenter gjør det bedre enn gutter i nesten alle fag på skolen. Mange er bekymret over at forskjellene i jenters og gutters karakterer har blitt så store. Men guttene har faktisk ikke så mye å vinne på å få gode karakterer som jentene, viser en ny studie.
(Foto: Shutterstock/NTB).
Gutter trenger ikke å få like gode karakterer som jenter
Gutter har i snitt dårligere karakterer enn jenter. Men det er faktisk noen gode grunner til at de ikke trenger å være så opptatt av gode karakterer som jentene, finner forskere.
Når gutter ikke legger så mye vekt på å få gode karakterer, får de færre valgmuligheter på arbeidsmarkedet enn jenter.
– Men lavere karakterer gjør dem ikke nødvendigvis til tapere i arbeidsmarket.
Det fortalte Liza Reisel på et arrangement ved Institutt for samfunnsforskning 8. mars. Hun forsker blant annet på kjønnsdelte utdanningsvalg.
I en ny stor studie som er under arbeid, undersøker forskere fra flere forskningsmiljøer kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.
De ser blant annet på om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner kan forklares av hva gode karakterer har å si i arbeidsmarkedet.
Sara Seehuus og kolleger er interessert i å studere jenters og gutters motivasjon for å få gode karakterer.(Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Jentene må få bedre karakterer
Forskerne har foreløpig ikke publisert noe fra denne delen av prosjektet.
De kan likevel fortelle om et av de foreløpige funnene:
Jenter må rett og slett få bedre karakterer enn gutter, fordi det har mer å si for dem.
– Gutter har mindre å vinne på å få gode karakterer.
– Det gjelder både når vi ser på inntekt og sannsynligheten for å bli stående utenfor arbeid og utdanning, sier Sara Seehuus til forskning.no. Også hun er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Velger veldig forskjellig
Tidligere hadde Norge ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden.
Nå har dette endret seg litt. Årsaken er at flere kvinner har kommet inn i mannsdominerte yrker.
Men fortsatt har vi et ganske kjønnsdelt arbeidsmarked.
De vanligste utdanningene kvinner velger er korte universitets- og høyskoleutdanninger, som gir dem en bachelor. Men for å komme inn på disse utdanningene, stilles det krav om studiekompetanse og ofte nokså høye krav til karakterer.
De vanligste utdanningene gutter i Norge velger er yrkesfaglige utdanninger på videregående. Der er ikke karakterkravene spesielt høye.
Forskerne har i den delen av studien som handler om motivasjonsaspektet benyttet seg av norske registerdata. Dataene de har på karakterer går bare tilbake til 2003.
Derfor er det først nå det er mulig for forskerne å se på sammenhengen mellom karakterer fra ungdomsskolen og hvordan det går for dem i arbeidsmarkedet.
– De eldste vi kan se på er rundt 30 år i dag. Derfor er det viktig å være oppmerksom på at våre analyser gjelder relativt tidlig i karrierene deres, sier forsker Sara Seehuus.
I dag er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Det siste tiåret har kvinneandelen vært rundt 60 prosent.
Det er lett å tro at dette gjør menn til tapere på arbeidsmarkedet. Men det er ikke tilfelle, mener Seehuus.
– Våre analyser viser at mannsdominerte utdanninger i Norge generelt fører til gode lønnsvilkår. Dette er også gode utdanninger som fører dem inn i yrker som det er stort behov for i arbeidsmarkedet.
Disse yrkene er først og fremst innen bygg og anlegg og elektrofag.
Lønnsmessig ligger disse yrkene likt eller høyere enn de kvinnedominerte yrkene, som altså krever høyere utdanning.
Lønn og status betyr mye
– Vi vet at normer og forventninger spiller en viss rolle for hvilken utdanning vi velger. Det samme gjør identitet, sier Seehuus.
Forskerne vet også at insentiver kan påvirke unges atferd og hva de velger.
– Vi har sett en utvikling over tid der flere kvinner har gått inn i yrker som historisk sett har vært mannsdominerte. Det har ikke skjedd en tilsvarende utvikling andre veien. Menn har ikke i større grad gått inn i kvinnedominerte yrker.
Dette henger til dels sammen med at lønn og status er sterke og viktige insentiver, mener forskeren.
Det har vært mer attraktivt for kvinner å velge mannsdominerte yrker enn motsatt.
Kanskje er ikke lønn nok for å få flere menn til å søke seg til tradisjonelle kvinneyrker, mener Liza Reisel.(Foto: Institutt for samfunnsforskning)
– Det er derfor naturlig å tenke seg at å heve lønningene i de kvinnedominerte yrkene er et viktig insentiv for å få flere menn inn i de kvinnedominerte yrkene, sier forskeren.
Annonse
Kan teknologien lokke menn?
Å se på lønn og insentiver er absolutt et sted å begynne for å få gutter over i kvinnedominerte yrker, mener også Liza Reisel.
I noen av de tradisjonelle kvinneyrkene, særlig pleie- og omsorg, er det et skrikende behov for flere folk i arbeid.
– Hvis vi bare rekrutterer fra halve befolkningen, vil vi kanskje ikke komme i mål med å få nok folk til å gjøre disse viktige samfunnsoppgavene, mener Reisel.
En barriere å krysse
Men kanskje er ikke lønn nok, påpeker hun.
Når et yrke er veldig dominert av ett kjønn, kan det være en stor barriere for personer av et annet kjønn å tre inn i det.
– Vi har valgfrihet. Men når mønsteret er som det er, så er kanskje ikke valgfriheten reell, fordi det er så vanskelig å krysse disse barrierene, mener Reisel.
I dag er det stadig mer teknologi innenfor helseyrkene.
– Kanskje kan dette løftes mer fram for å lokke flere menn inn i disse yrkene? Menn som kanskje ikke er så opptatt av omsorgsaspektet, spør forskeren seg.
