Denne oppfordringen kommer fra universitetslektor Emilia Andersson-Bakken og førsteamanuensis Jonas Bakken ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ved Universitetet i Oslo.

De har nylig publisert en analyse av norske avisers dekning av temaet skole som viser at forskere er godt synlige innenfor dette feltet.  – Likevel ser vi at forskere fremdeles har en jobb å gjøre for å formidle egen forskning, sier Andersson-Bakken.

Skole i en særstilling

Forskerne har gått gjennom samtlige artikler om skole i VG, Bergens Tidende og Aftenposten i 2013. Dette tilsvarer 1 712 avisartikler. De ville se nærmere på hvor ofte forskere er til stede i avisdekningen av temaet skole, hvilke forskere det er snakk om, hva de uttaler seg om og på hvilken måte de bidrar i nyhetssaken. 

Funnene stemmer ifølge forskerne i stor grad overens med tidligere forskning på forskeres deltagelse i mediene generelt.

Det er imidlertid én viktig forskjell: Forskere er langt mer synlige når avisene dekker skole enn når de dekker andre temaer.

I artiklene forekommer en navngitt forsker i 12 prosent av avisenes artikler om temaet skole. Totalt opptrer 161 navngitte forskere i disse artiklene. Flertallet av disse opptrer i kun én artikkel hver, mens en liten gruppe på åtte forskere opptrer i fire eller flere artikler hver.

– Tidligere studier av skandinaviske medier viser at det på det meste deltar forskere i 6 prosent av artiklene i en avis. Når vi ser isolert på sakene som omhandler skole, finner vi at forskere deltar i hele 12 prosent av artiklene. Forskere ser altså ut til å være langt mer synlige i avisenes dekning av skole enn i dekningen av andre temaer, sier Jonas Bakken.

Uttaler seg sjeldnere om egen forskning

I følge analysen deltar forskerne stort sett som kilder eller intervjuobjekter.  Det er imidlertid langt sjeldnere at fagpersonene skriver i avisene selv. Kun 16 prosent av tekstene er kronikker, leserinnlegg eller andre typer tekster der forskeren selv står oppført som forfatter.

– Det primære oppdraget er oftest å bruke sin faglige ekspertise til å kommentere aktuelle saker i nyhetsbildet. I bare 37 prosent av artiklene opptrer forskerne for å formidle resultater fra sin egen forskning, sier forskerne bak analysen, sier Bakken.

Disse temaene uttaler forskerne seg om

En kartlegging av hvilke temaer forskere uttaler seg om viser at sakene ofte handler om skolens rammefaktorer, spesielt det fysiske og sosiale skolemiljøet, bakgrunnen og kompetansen som lærere og elever kommer til skolen med, og kompetansen elevene demonstrerer på eksamener, tester og prøver.

Det som skjer inne i klasserommene, selve undervisningen, blir ikke like ofte omtalt.

Interesse for skoleforskning

Forskerne tror grunnen til at noen forskere er gjengangere i avisene kan ha sammenheng med temaene som tas opp. 

– Eller at noen journalister har sine faste forskere som de spør, sier Jonas Bakken.

– At forskere ofte får være med å kommentere i skolesaker er spesielt interessant ettersom dette er et felt som flere andre grupper enn forskere har personlig eller profesjonell erfaring fra, for eksempel lærere, elever, foreldre og skolepolitikere. Journalistene har dermed flere ulike kilder å velge mellom, men i mange tilfeller velger de altså å henvende seg til en forsker, sier Emilie Andersson Bakken.

Bør formidle mer forskningsbasert kunnskap om skolen

Det er ifølge skoleforskerne gode nyheter at avisredaksjonene er interesserte i forskning om skolen. 

Mediedebatten har stor betydning for den politiske styringen av skolen, og skolesektoren vil være tjent med at denne debatten er godt fundamentert i forskning.

Samtidig burde kanskje forskerne vært enda mer synlige, mener de to forskerne. 

– Det betyr ikke at alle forskere trenger å bli markante mediefigurer, men at de kan uttale seg innenfor sitt fagfelt. Forskerne kan også med fordel delta mer aktivt i samfunnsdebatten, for eksempel gjennom å skrive flere kronikker og debattinnlegg, der de formidler egen forskning eller bruker fagkunnskap til å belyse aktuelle saker i nyhetsbildet, sier Jonas Bakken.

– Forskere er aktive når det kommer til å kommentere nyhetssaker om skole, men de er mindre på banen når det kommer til å formidle egen forskning. Her er det en jobb å gjøre for å få frem det vi som forskere mener er viktig for offentligheten å vite, slik at det ikke kun er opp til journalistene å avgjøre hvilken forskning som når ut, sier han.

Referanse:

Emilia Andersson-Bakken og Jonas Bakken. Forskere i norske avisers dekning av skole. Acta Didactica Norge Vol. 9. Nr. 1, 2015.