Hvordan kan norsk skole bli bedre?
Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig?
Hva bør det gjøres mer av? 

Nylig inviterte Aftenposten lærere i grunnskolen og videregående skole til en kronikkonkurranse der de blant annet stilte disse spørsmålene.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har nå utfordret et knippe forskere til å svare på de samme spørsmålene.

I dag svarer Finn Aarsæther som er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved lærerutdanningen.

Mer praktisk-estetiske fag

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

Aarsæther har satt opp en liste på åtte punkter som svar på det første spørsmålet, og her er den:

1. Barns naturlige nysgjerrighet og vitebegjær må stimuleres. Det kan vi gjøre blant annet gjennom utforskende arbeidsmåter.

Arbeidsmåtene i praktisk-estetiske fag for eksempel, kommer lett i skyggen av individualiserte og stillesittende arbeid som er typisk i de teoritunge kjernefagene som lesing, skriving og regning. Mer bruk av praktisk-estetiske fag inn i teorifagene kan bidra til å motivere flere elever.

2. Innføre nasjonal maksgrense for antall elever i klassene.

3. Sikre nasjonale standarder i særskilt språkopplæring for elever med et annet morsmål enn norsk.

4. Ved at nasjonale og internasjonale kartlegginger og tester blir brukt slik de opprinnelig var tenkt, nemlig som styringsredskap for å justere kursen – ikke som såkalt teach to test-tenkning eller for å rangere skoler. Med «teach to test-tenkning» blir ifølge Aarsæther innholdet i testene det som skolen og lærerne blir opptatt av å arbeide med.

5. Ved å styrke tilliten til den fagkompetente læreren. 

6. Få bukt med problemet med bruk av ufaglærte i skolen og problemet med at lærere blir satt til å undervise i fag de ikke har kompetanse i. Elever og foreldre har krav på lærere som både kan sine fag og som vet mye om hvordan barn og unge lærer.

7. At barnehage og skole retter særlig oppmerksomhet mot overgangene i utdanningsløpet. Disse kan være utfordrende både faglig og sosialt – særlig for elever som av ulike grunner er sårbare.

8. Ved å tilføre skolen ressurser til å ansette fagpersoner med sosialfaglig kompetanse som samhandler med læreren om det psykososiale klasse- og skolemiljøet. Aarsæther mener at prosjektet «Et lag rundt eleven» er et godt eksempel på en slik tenkning. Det vil si at flere yrkesgrupper i skolen jobber med elevene. Dermed får lærerne mer tid til å undervise. 

– Frafall er et stort ressurstap

– Hva hindrer så den norske skolen fra å bli best mulig?

– Høyt frafall i videregående opplæring utgjør et stort ressurstap for skolen og samfunnet, sier Aarsæther.

– Noen av årsakene til frafallet kan skolen trolig motvirke. For eksempel gjennom å ha større fokus på arbeidsmåter, på tilpasset opplæring til elevers ulike læringsstiler og på de faglige og sosiale sidene ved overgangene i utdanningsløpet.

– Hva bør det gjøres mer av?

– Det er viktig med videreutdanning av lærere for å sikre at de slipper å undervise i fag de ikke har kompetanse i. Lærere som er faglig trygge har et godt utgangspunkt for å jobbe utforskende med fagene sine, påpeker Aarsæther.

Videre ønsker han seg mer forskning på skoleutvikling og på livet i klasserommet. 

– Overgangene i utdanningsløpet er et eksempel på et område som er underforsket i en norsk kontekst, sier han.