Én av fire norske tiåringer har det som karakteriseres som svake leseferdigheter, viser den internasjonale leseprøven tatt av 8600 fjerde- og femteklassinger. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Mange elever med lesevansker får aldri spesialisthjelp
Og hvis de får oppfølging er det av ufaglærte. Dette er bekymringsfullt, mener forsker ved Lesesenteret.
PIRLS-undersøkelsen blir gjennomført blant tiåringer i 50 forskjellige land. I Norge var det 8600 elever på fjerde og femte trinn som var med i undersøkelsen i 2016.
I tillegg til selve leseprøven, som elevene gjennomførte, har elever, foreldre, lærere og skoleledelse svart på spørreskjema.
Lærerne til én av tre norske elever forteller at de aldri har tilgang på spesialisthjelp når elevene deres sliter med lesing.
Det viser en spørreundersøkelse blant lærere som er gjort i forbindelse med den internasjonale undersøkelsen av barns leseferdigheter, PIRLS 2016.
– Skolenes beredskap her synes å variere, men det er spesielt bekymringsfullt at lærerne til over en tredjedel av norske elever oppgir at de aldri får hjelp av en spesialpedagog eller spesialist i leseopplæring, sier førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Færre elever med lesevansker
Kjersti Lundetræ (Foto: Elisabeth Tønnessen)
Én av fire norske tiåringer har det som karakteriseres som svake leseferdigheter, viser den internasjonale leseprøven tatt av 8600 fjerde- og femteklassinger.
Andelen som sliter med lesing har gått ned fra 2011, hvor hele én av tre tiåringer havnet i denne kategorien. Utviklingen kan tyde på at leseundervisningen i skolen er blitt bedre, mener Lundetræ.
Men for de elevene som fortsatt sliter med lesingen, er det altså mange som ikke får kvalifisert hjelp.
Lærerne til 30 prosent av elevene på fjerde trinn – og til 36 prosent av elevene på femte trinn – rapporterer at de aldri har tilgang på spesialhjelp for å støtte de elevene som trenger ekstra oppfølging.
Mange følges opp av ufaglærte
I spørreundersøkelsen har lærerne blant annet svart på spørsmål om hvilke eksterne ressurser de hadde til rådighet for å hjelpe elever med lesevansker.
De fleste lærerne har tilgang på en ufaglært assistent eller hjelpelærer som kan støtte dem i disse situasjonene. Dette er ikke beroligende, mener forskeren.
– Det er urovekkende at elever med lesevansker får mer tid med en assistent enn med en spesialpedagog eller annen ekspert på lesing.
Hun påpeker at effekten av spesialundervisning er uviss, fordi det er et komplisert felt å forske på.
– Likevel må vi tro at lærere og spesialpedagoger har bedre kunnskap om hvordan de kan hjelpe elever med lesevansker enn hva ufaglærte assistenter kan, sier hun.
Mange lærere svarer at de venter og ser om elevenes leseferdigheter bedrer seg med modning.
Sammenlignet med forrige gang undersøkelsen ble gjennomført i 2011, er det 15 prosent flere av elevene som har lærere som «venter og ser». Det er en negativ trend, mener Lundetræ.
– Dette er en i utakt med den sterke politiske vektleggingen på tidlig innsats. Det står også i sterk kontrast til de tydelige signalene som er gitt om å satse på tidlig innsats i skolen, blant annet ved å øke lærertettheten på småskoletrinnene, sier hun.
Norske lærere bruker også andre metoder for å støtte elever som strever med lesingen. Nesten alle de norske lærerne i undersøkelsen opplyser at de ber elevenes foreldre om hjelp dersom de begynner å sakke akterut med lesing. Og lærerne til nesten alle elevene på fjerde trinn svarer at de bruker mer tid på å arbeide individuelt med disse elevene.
Bør styrke lærerutdanningen
Forskerne viser til manglende rekruttering til læreryrket som en utfordring. Siden innføringen av den nye Grunnskolelærerutdanningen i 2010 har det hvert år vært for få kvalifiserte søkere til utdanningen. I september i år sto nesten hver fjerde studieplass ledig.
– Fordi lærere i så stor grad opplever å ha elever i klassen som trenger støtteundervisning i lesing, hviler det et stort ansvar på lærerutdanningene. Leseundervisning, kartlegging av skriftspråklige ferdigheter og tiltak for elever med lese- og skrivevansker må sikres en sentral plass i den norske lærerutdanningen enn i dag, mener Lundetræ.
Egil Gabrielsen (redaktør) med flere: Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv, Universitetsforlaget 2017, DOI: 10.18261/9788215030258-2017
