Forskere mener det ikke er irrasjonelle beslutninger eller tilfeldigheter som gjør at så mange faller fra i løpet av søknadsprosessen til lærerstudiet. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere mener det ikke er irrasjonelle beslutninger eller tilfeldigheter som gjør at så mange faller fra i løpet av søknadsprosessen til lærerstudiet. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Ikke lett å påvirke studenter til å ta lærerutdanningen

Mange hundre søkere til lærerutdanningen møter ikke til studiestart. Så hvordan skal læresteder få studentene til å faktisk gå for læreryrket?

Published

Fakta:

Studien er lagt opp som et randomisert felteksperiment, hvor effekten av de ulike typer nudgene ble testet ut og målt opp mot en kontrollgruppe.

Utvalget består av søkere til grunnskolelærerutdanningen for henholdsvis 1.–7. trinn og 5.–10. trinn ved fem samarbeidsinstitusjoner. Totalt består utvalget av 1321 søkere.

Av disse mottok 822 tilbud om studieplass (noen av dem betinget på bestått matematikkurs).

623 av de 822 som fikk tilbud om studieplass, altså om lag 75 prosent, begynte på studiet.

I fjor høst sto det 554 plasser tomme på landets lærerutdanninger. Universiteter og høgskoler ønsker å få fylt opp plassene, men enda viktigere: Landet trenger nye generasjoner av lærere som blir værende i jobb.

I dag finner en tredel av ferske lærere et annet yrke etter bare få år i skolen.

Dulte i søkerne

– Det at søkere til et studium aldri dukker opp, er ikke noe særnorsk fenomen og heller ikke knyttet spesielt til lærerutdanningen. Men Kunnskapsdepartementet ønsket å prøve ut ulike former for nudging i søknadsprosessen for å øke antall kvalifiserte søkere som møter opp til studiestart.

Det sier professor Kjetil Bjorvatn, leder av forskergruppen som skulle dulte i potensielle lærerstudenter. De tok tak i fjorårets søkere til grunnskolelærerutdanningen ved fem norske utdanningsinstitusjoner.

Såkalt nudging har blitt en internasjonal trend, på norsk kan vi kalle det dulting. En dult handler ikke om lover og forbud, men heller om oppfordringer det er frivillig å følge. Myndighetene dulter oss på ulike måter til å spise sunnere mat, mindre porsjoner eller trene regelmessig.

Billig og effektiv dulting

– Hensikten er at det kan påvirke adferden til mottakeren. Eksempelvis kan man sende tekstmeldinger til alle nye studenter for å minne dem om studiestart og forhåpentligvis øke andelen som møter.

Det finnes etter hvert en god del forskning som viser at slike enkle dulter kan være billige og effektive tiltak, sier Bjorvatn. Spørsmålet er om potensielle lærerstudenter ville bite på.

I eksperimentet sitt la forskerne inn tre former for nudger:

  1. Hurtigsvar-nudge: Informasjon om at søkeren er med i trekningen av pensumlitteratur dersom vedkommende takker ja til tilbudt studieplass.
  2. Info-nudge: Informasjon om lærerlønn, jobbmuligheter og at læreryrket er en jobb med mening, inkludert link til inspirasjonsvideo.
  3. Plan-nudge: Søkerne ble bedt om å svare på spørsmål om de har tenkt å takke ja eller nei til studieplass.

Veloverveide valg

Resultatene fra studien viser at gruppen som ble nudget, ikke oppførte seg annerledes enn kontrollgruppen. Ekstra informasjon, påminnelser eller løfte om premie hjalp ikke.

– Alle beslutninger og all type atferd kan ikke dultes i ønsket retning, poengterer Bjorvatn.

– Vi tolker det dit at studentene hadde gjort veloverveide valg. Det er ikke irrasjonelle beslutninger eller tilfeldigheter som gjør at så mange faller fra i løpet av søknadsprosessen, sier han.

At de får mye informasjon om tidsfrister og ekstra meldinger fra lærestedene, hadde ingen effekt. Så dersom høgskoler og universiteter ønsker å få flere til å møte opp ved semesterstart, må det andre typer virkemidler til, enten økonomiske eller at studiet – og læreryrket – blir mer attraktivt, forklarer forskeren fra Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.

Beslutninger på impuls

– Hvordan vil du da forklare hvorfor hundrevis av søkere takker nei?

– Svært mange er usikre når de sender inn søknadsskjema og setter lærerstudiet opp som en back-up. Når de etter hvert ser at de har andre muligheter, velger de vekk lærerstudiet. Dette er noe de har planlagt, og beslutninger kommer som et resultat av dette.

Nudging er et virkemiddel som fungerer godt i situasjoner hvor beslutninger er truffet på impuls.

– Det er situasjoner der vi utsetter ubehagelige beslutninger eller glemmer oss bort. Men valg av studiested er ikke en impulshandling. Det synes jeg er en interessant innsikt: Nudging er riktig på en rekke områder, men i en setting med opplagt viktige valg, der vi får mye beslutningsstøtte, er ikke rommet for nudging stort.

Ingen universalløsning

Nudging er i vinden, og mange tror at det er et universalverktøy, sier Bjorvatn.

– Vi er ikke bare hodeløse høns som løper rundt. Mange beslutninger er logiske og rasjonelle, og det er valg vi tenker langsomt på, slik Daniel Kahneman skriver i «Tenke, fort og langsomt», sier Bjorvatn.

Professoren er veldig fornøyd med at myndigheter og politikere virkelig har fått øynene opp for atferdsøkonomien.

– Jeg synes det er svært interessant at departementet ønsker å bruke atferdsforskning og kunnskap om nudging og vil teste det ut.

Referanse:

Kjetil Bjorvatn, Mathias Ekström og Armando J. G. Pires: Små dytt for store valg: Kan nudging gi bedre oppmøte til lærerstudiet? Samfunnsøkonomen nr 3 2017. Arbeidsnotat.