Å lære eller ikke lære

Hvordan får man andre mennesker til å lære? Dette spørsmålet ligger bak alle forskningsprosjektene til Britt Unni Wilhelmsen, som nylig ble første kvinnelige professor ved Høgskolen i Bergen.

Publisert

- Mitt prosjekt er å prøve å forstå hvorfor folk handler som de gjør og bruke denne innsikten til forebyggende tiltak. Hva er det teoretiske grunnlaget for atferd, og hvordan skal man undervise for å skape læring hos ulike målgrupper? sier Britt Unni Wilhelmsen ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen.

Gjennom en rekke forskningsprosjekter med ulike tema har hun utforsket disse spørsmålene.

Ikke nok å bli fortalt om rus

Ett av feltene hun har arbeidet med, er ungdom og rusproblematikk.

- Når man skal forebygge bruk av rusmidler blant unge, kan det lett bli enveiskommunikasjon. En skoleklasse får kanskje besøk av en politimann eller en tidligere rusmisbruker som snakker om skadevirkninger av rus. Men det er dokumentert at selv om de får høre sterke historier, gir dette ikke den ønskede effekt på målgruppen, påpeker Wilhelmsen.

Hun er ikke i tvil om at nøkkelen til god læring er elevaktive læringsformer.

- Læringssituasjoner må legges til rette slik at elever deltar aktivt i sosiale smågrupper. Den enkelte elev går inn i et læringsarbeid sammen med jevnaldrende. Dermed utvikles både individuell og sosial kompetanse, sier hun.

IKT gir aktive elever

"Professor Britt Unni Wilhelmsen er ikke i tvil om at nøkkelen til god læring er elevaktive læringsformer."
"Professor Britt Unni Wilhelmsen er ikke i tvil om at nøkkelen til god læring er elevaktive læringsformer."

Dette har vært tankegangen bak nettjenesten www.forebygging.no, som blant annet tilbyr et interaktivt verktøy om rus rettet mot unge. Wilhelmsen har vært med på å utvikle dette verktøyet. Her kan hele klasser løse oppgaver, stille spørsmål eller arbeide med ferskt forskningsstoff om rus.

- Mens bøker blir foreldet, kan IKT-verktøyet stadig oppdateres faglig. Klassene kan legge ut eget prosjektarbeid og gjøre det tilgjengelig for andre skoler, forteller Wilhelmsen.

Hun er svært opptatt av de muligheter som ligger i IKT som verktøy til å fremme læring.

- Datamaskin og programvare gjør læringsprosessen mer motiverende, særlig fordi elevene blir aktivisert, påpeker Wilhelmsen, som også har brukt IKT til å lære unge om spisevaner.

- Skal du motivere unge til sunne kostvaner, kan du la målgruppen vurdere sitt eget kosthold ved hjelp av programvaren «Kostuniverset / MAT PÅ DATA». Elevene registrerer hva de spiser over tre dager, og programmet regner ut det ernæringsmessige innholdet i maten, forklarer hun.

Kunnskapen må bearbeides

Filosofien bak elevaktive læringsformer er at elevene selv må bidra aktivt i læringen, med læreren som veileder. Sammen med jevnaldrende tilegner de seg kunnskap som de kan sette inn i en større og sosial sammenheng.

Wilhelmsen bruker de samme metodene i sitt arbeid med lærerstudenter på Høgskolen.

- Lærerstudentene går inn i samme rolle som deres kommende elever skal ha. Slik får de erfaringer og blir motivert til å bruke metodene når de selv kommer ut i yrkeslivet, sier hun.

- Studentene sier selv at de setter pris på å bli behandlet som voksne som har noe å bidra med. Når de får ansvar, tar de ansvar, sier Wilhelmsen. Hun understreker at læringsmetoden langt fra er ny.

Ennå ikke vanlig praksis

- «Learning by doing» har en lang historie som pedagogisk prinsipp i skolefag generelt, men har i mindre grad vært brukt på forebyggende tema. Forskning har vist at det er ingen eller negativ effekt av informasjonsopplegg for eksempel om rus. Men med elevaktive læringsformer kan det utvikle seg sosialt støttende grupper som mener det er “in” å utsette alkoholdebut eller at det er “in” å drikke vann istedenfor brus, sier Wilhelmsen.

- Kunnskap fra forskning får størst gjennomslagskraft der hele skolemiljø tilrettelegger både metodisk og organisatorisk, sier Wilhelmsen, som er spesielt opptatt av at forebyggende og helsefremmende arbeid ikke må være avhengig av den enkelte lærer.

- Det forebyggende arbeidet i skolen må eies av institusjonen, understreker Britt Unni Wilhelmsen.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer