Egne forskerlinjer kan øke sjansen for at medisinere velger å forske mer. Nå kan tilbudet bli utvidet til flere fagfelt. (Illustrasjonsfoto: Geir Mogen, NTNU)
Egne forskerlinjer kan øke sjansen for at medisinere velger å forske mer. Nå kan tilbudet bli utvidet til flere fagfelt. (Illustrasjonsfoto: Geir Mogen, NTNU)

Flere leger blir forskere takket være forskerlinjen

Medisinstudenter blir i liten grad forskere på heltid. Men forskerlinjene har opptil tidoblet andelen som tar doktorgrad.

De fleste medisinstudenter velger å gå ut i praksis når de er ferdige på studiet. De færreste velger utelukkende en karriere som forsker.

Og de blir bare færre og færre. Nedgang i andelen medisinere som ønsker å forske, har vært trenden i flere tiår og gitt et rekrutteringsproblem for forskningen.

De fleste universitetene har nemlig det som kalles for forskerlinjer. Her kan medisinstudentene relativt tidlig velge en forskerkarriere fremfor en allmenn medisinutdanning. Og det viser seg at dette funker bra for forskningen: 

– Forskerlinjene gir ti ganger så mange medisinere som tar doktorgrad enn medisinstudier som ikke har dette tilbudet, sier professor emeritus Geir Wenberg Jacobsen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Han står bak en vitenskapelig studie som nå er publisert i tidsskriftet PLOS ONE.

I tillegg har en langt større andel av de som tar linjen ambisjoner om en akademisk karriere etter endt studium. Omtrent dobbelt så stor andel ser for seg forskning som en mulig karrierevei.

Forskerlinjene gir ti ganger så mange medisinere som tar doktorgrad enn medisinstudier uten dette tilbudet. (Illustrasjonsfoto: Geir Mogen, NTNU)
Forskerlinjene gir ti ganger så mange medisinere som tar doktorgrad enn medisinstudier uten dette tilbudet. (Illustrasjonsfoto: Geir Mogen, NTNU)

Publiserer mye mer forskning

Forskerlinjene i medisin ble opprettet allerede i 2002. Det manglet ikke på kritiske røster som mente dette var unødvendig, siden leger uansett skulle forske og de som ville ha doktorgrad kom til å ta en, uavhengig av et slikt ekstra tilbud.

I løpet av de første 8 årene etter avsluttet studium hadde 39 prosent av de som gikk forskerlinjen, fullført PhD-studiet da de ble spurt. Fire prosent av de andre hadde gjort det. (Illustrasjonsfoto: Geir Mogen, NTNU)
I løpet av de første 8 årene etter avsluttet studium hadde 39 prosent av de som gikk forskerlinjen, fullført PhD-studiet da de ble spurt. Fire prosent av de andre hadde gjort det. (Illustrasjonsfoto: Geir Mogen, NTNU)

Sju år etter, i 2009, konkluderte en rapport med at linja nok hadde økt andelen medisinere som ble forskere, men det manglet skikkelige data for utsiktene videre. Nå foreligger de tallene.

Studien baserer seg på en spørreundersøkelse med svar fra 538 tidligere medisinstudenter. 221 av disse hadde studert ved forskerlinjen, resten tilhørte en representativ kontrollgruppe.

I løpet av de første åtte årene etter avsluttet studium (fra 2006 til 2014) hadde 39 prosent av de som gikk forskerlinjen, fullført PhD-studiet da de ble spurt. Fire prosent av de andre hadde gjort det.

Blant dem som ennå ikke hadde fullført, jobbet rundt halvparten av de som tok forskerlinjen fremdeles med en doktorgrad. Rundt 12 prosent av de andre gjorde dette.

Studentene ved forskerlinjen hadde publisert mer forskning og vært utenlands for å studere i et tidsrom på minst tre måneder i dobbelt så stor grad som resten. Forskerne fant ingen kjønnsforskjeller.

Får flere år som forskere

Det kan selvfølgelig være at de som tar forskerlinjen allerede før eller tidlig i studiet uansett hadde høyere ambisjoner om en akademisk karriere. Det går an å hevde at disse uansett ville ha valgt en slik karrierevei, kanskje med like gode resultater, mener forskeren.

– Likevel vil en spesialisert forskerlinje gi dem ekstra fordeler, siden de får enda flere år som aktive forskere, konkluderer studien.

Det kan også være at andre faktorer spiller inn. Men et viktig moment er at forskerlinjen også korter ned på tiden det tar for studentene å fullføre en doktorgrad. Studentenes veileder følger dem som regel videre under arbeidet med doktorgraden.

Prisen er at disse studentene i snitt bruker rundt ett og et halvt år lenger på å spesialisere seg innenfor et medisinsk fagfelt.

– Det er lite i et 40-årig karriereperspektiv, mener Jacobsen.

Kan brukes for andre

Resultatene viser hvor effektive målrettede program tidlig i studieløpet er. Dette kan også være en modell for andre studier i hele Europa, skriver forskerne bak studien. 

– Det jobbes nå med å opprette forskerlinjer ved andre fakulteter enn medisin, sier Jacobsen.

Geir Wenberg Jacobsen. (Foto: Geir Mogen, NTNU)
Geir Wenberg Jacobsen. (Foto: Geir Mogen, NTNU)

En av de som jobber med dette, er nåværende rektor Gunnar Bovim ved NTNU. Han var en av de fire dekanene som i 2002 dro i gang forskerlinjen ved medisinstudiene i Trondheim, Bergen, Oslo og Tromsø.

– Forskerlinjen var en respons på at forskningsaktiviteten blant leger gikk ned. Den har vært med på å snu trenden. Det viser at det å knytte intelligente studenter til forskningsmiljøer virker. Både norsk og internasjonal erfaring viser at dette virker. Vi mener det vil være like effektivt ved andre studieretninger, sier rektor Gunnar Bovim.

Referanse:

Geir W. Jacobsen m.fl: Springboard to an Academic Career – A National Medical Student Research Program. PLOS ONE. 2018. DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0195527

Powered by Labrador CMS