Norge har nå over 400 000 sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning, viser tall fra SSB. Om lag 85 prosent av disse er kvinner.

Norge har mest helsepersonell i verden

Ikke noe annet land har flere ansatte i helsevesenet per innbygger. 

14.11 2017 05:00

En av fem arbeidstagere i Norge jobber nå som sykepleier, lege eller med annet helsefaglig arbeid. Det er mer enn i noe annet vestlig land, viser nye OECD-tall. 

Gjennomsnittlig jobber en av ti ansatte i OECD-landene i helsevesenet.

I alle grupper i norsk helsevesen er kvinner i flertall. Unntaket er leger, der det fortsatt er en liten overvekt av menn.

Nest flest sykepleiere og leger

Norge ligger ifølge OECD på annenplass i verden i antall sykepleiere fordelt på innbyggere, bare slått av Sveits.

Norge ligger ifølge OECD på fjerdeplass i verden i antall leger fordelt på innbyggere.

Det riktige er antakelig at vi ligger på topp også her, bare slått av Østerrike. Det skyldes at tallet for de to landene med flest leger, Hellas og Portugal, inkluderer mange som ikke er i daglig arbeid.

Til sammen gjør dette at Norge har mest helsepersonell fordelt på innbyggere.

OECD peker samtidig på at det kan være utfordrende å sammenligne helsedata på tvers av landegrenser, fordi ikke alle land har like gode data.

Leger blir stadig eldre

OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) varsler at antallet helsearbeidere i verden kommer til å måtte øke enda mer, i takt med at befolkningene i mange land blir stadig eldre.

Organisasjonen advarer samtidig om at aldrende befolkninger vil ha behov for – og kommer til å forvente – andre typer helse- og pleietjenester enn mye av helsepersonellet nå er utdannet til.

I de fleste vestlige land er det bekymring for om det blir nok sykepleiere og leger i årene som kommer.

År 2000 var en av fem leger i OECD-landene over 55 år. I dag er en av tre leger over 55 år. Mange av disse legene vil trekke seg tilbake i løpet av de neste årene.

I Norge er legene yngre enn i de aller fleste andre vestlige verden, viser statistikken. Samtidig utdanner Norge færre nye leger per innbygger enn gjennomsnittet i OECD-landene.

Som i Norge, er nå om lag halvparten av alle leger i vestlige land nå kvinner.

Fire sykepleiere per lege

I Norge er det i dag om lag fire sykepleiere per lege.

Dette er godt over OECD-gjennomsnittet på 2,8 sykepleiere per lege. Et nivå blant annet vårt naboland Sverige ligger på.

Våre to andre naboland Danmark og Finland har på den annen side enda flere sykepleiere per lege enn Norge.

OECD rapporterer at det i mange av medlemslandene er stor bekymring for tilgangen på sykepleiere i årene som kommer. En rekke land har satt i verk tiltak for å utdanne flere sykepleiere. 

Norske sykepleiere har gjennomsnittslønn

Lønnsnivået er avgjørende for å sikre at det blir flere sykepleiere i årene som kommer, påpeker OECD.

I de fleste av medlemslandene tjener en sykepleier tilsvarende gjennomsnittet eller litt over gjennomsnittet av lønnsnivået i landet. Best lønnet er sykepleiere i Mexico, Chile, Israel og Spania. Dårligst ut kommer Latvia.

Norske sykepleiere har et lønnsnivå akkurat tilsvarende gjennomsnittet av lønninger i Norge.

Målt i kroner (dollar) tjener en norsk sykepleier mindre enn kolleger i flere andre land som Nederland, Belgia, Danmark og Israel. Lønningene til norske sykepleiere er omtrent som i Tyskland og Spania. Dette også ifølge OECD.  

Mange utenlandske leger i Norge

Norge er nesten på topp i OECD i andelen leger som har utdannelsen sin fra et annet land (38 prosent). Bare Israel, New Zealand og Irland har en større andel leger med utdannelse fra utlandet.

Norge peker seg også ut som et land der spesielt mange norskfødte medisinstudenter tar utdanningen sin i et annet land, påpeker OECD. Om lag halvparten av alle norske leger med utdannelse fra utlandet, er født i Norge.  

Knappe 10 prosent av norske sykepleiere er utdannet i et annet land. Også dette er over OECD-gjennomsnittet.

 

Kilder:

OECD: «Health at a Glance 2017». Rapporten.

SSB: «Norge bruker fjerde mest på helse i OECD», 10. november. Artikkelen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse