Vage planer i skolen

Læreplaner legges til side og følges ikke opp. Det er lite fokus på grunnleggende ferdigheter. Planarbeidet i skolen mangler systematikk, viser ny studie.

Publisert
(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Bakgrunn

Kunnskapsløftet er en reform som blant annet inneholder implementering av ny læreplan for det 13-årige skoleløpet, LK06.

21 skoler og 71 lærere er del av studien, noe som ikke er et representativt utvalg og som av den grunn medfører at forskerne ikke kan generalisere på statistisk grunnlag og hevde at resultatene gjelder for norske lærere generelt.

Forskerne bak studien er: Janet Hodgson (Universitetet i Leeds fram til 2006), Peter Tomlinson (Universitetet i Leeds), Wenche Rønning og Anne Sofie Skogvold (begge fra Nordlandsforskning).

Resultatene kommer fram i en ny rapport fra Nordlandsforskning.

I tre av de fire kommunene som ble undersøkt, er det utviklet kommunale læreplaner for grunnskolen.

Ingen av fylkeskommunene som inngår i utvalget har gjennomført en egen lokal læreplanlegging for de videregående skolene.

Grunnskolenes vurdering av de kommunale læreplanene varierer mye.

- Selv i kommuner som hadde lagt vekt på planarbeidet, var det vanskelig å finne en systematisk oppfølging av de kommunale planene i de konkrete undervisningsplanene, forklarer forskerne bak studien.

Anne Sofie Skogvold og Wenche Rønning fra Nordlandsforskning er med i forskergruppen som har studert lærernes planlegging av undervisingen for Læreplan for Kunnskapsløftet (LK06).

Wenche Rønning (Foto: Nordlandsforskning)
Wenche Rønning (Foto: Nordlandsforskning)

De har sett på hvilke plansystemer som utvikles, hva innholdet i planene er og hvordan planprosessene har foregått. 21 skoler og 71 lærere deltok i studien.

Et broket bilde

Forskerne fant at det ikke er skrevet i planene hvordan man skal jobbe for å sikre progresjon i utvikling av ferdigheter, som IKT, regning, lesing, skriving og muntlig.

Tidligere studier har vist at utvikling av ferdigheter kun i varierende grad blir ivaretatt av lærebøkene, derfor mener forskerne at dette er noe å se nærmere på.

- Når vi så på planer på lavere nivå, årsplaner, periodeplaner, ukeplaner og planer for undervisningsøkter, fant vi et brokete bilde.

- Kunnskapsløftet har til en viss grad slått feil når det gjelder målet om å tilrettelegge for målorientert undervisning i fagene.

- Det har ikke lykkes å overlate ansvaret med å bruke de langsiktige kompetansemålene til konkret planlegging av undervisning på de ulike trinnene, sier Wenche Rønning.

Anne Sofie Skogvold (Foto: Nordlandsforskning)
Anne Sofie Skogvold (Foto: Nordlandsforskning)

- Mange av lærerne uttaler at kompetansemålene er vage og omfattende, og de jobber mye med å bryte dem ned til helt konkrete læringsmål. For enkelte lærere fortolkes kompetansemål som at alt må kunne måles, forklarer Anne Sofie Skogvold.

Læreboka er aller viktigst

Når lærerne planlegger undervisningen, framstår læreplanen og læreboka som de viktigste ressursene.

- Dette bekrefter lærebokas sterke stilling i norsk skole. I enkelte tilfeller har læreboka ført til at lærerne legger til side planer som er laget før læreboka var kommet, fordi læreboka bryter med det den lokale læreplanen legger opp til, sier Rønning.

- Noen av lærerne uttrykker derfor frustrasjon over at læreplanarbeidet ikke blir til nytte i undervisningen. Når gitte tema kommer på 2. trinn i lærebøkene, mens de hadde planlagt at det samme temaet skulle komme på 3. trinn, da blir det krevende å følge den lokale planen, forteller Rønning.

- Lærerne nevner også hensyn til elever som bytter skole i løpet av grunnskolen, som begrunnelse for å følge lærebøkene, utdyper Skogvold.

Planer er forberedelse

- I lærernes organisering av og deltakelse i planarbeidet, fant vi store forskjeller mellom grunnskolen og videregående opplæring.

- I grunnskolen skjer det meste av planarbeidet som et samarbeid mellom lærerne. I videregående derimot, planlegger lærerne oftest alene. Samarbeid med andre lærere er ofte uformelt og ikke satt i system på skolenivå, sier Skogvold.

- Samarbeid om planlegging og fordeling av arbeidsbyrden lærerne imellom i grunnskolen, fører i enkelte tilfeller til at lærere underviser etter planer de ikke selv har laget. Vi stiller spørsmål ved hvilke konsekvenser dette kan få, når vi vet at planlegging er en vesentlig del av lærernes tenkning om og forberedelse til undervisning, avslutter Rønning.

I neste delrapport fra dette prosjektet vil forskerne presentere resultater fra studier av lærernes vurdering, og fra den praktiske undervisningen i klasserommet.

Referanse:

Janet Hodgson, Wenche Rønning, Anne Sofie Skogvold, Peter Tomlinson: På vei fra læreplan til klasserom, NF-rapport 3/2010